Slettmarkspiggen Østeggen – Classics revisited

Added by WebAdmin

En slankere og mer alpin topp enn Slettmarkspiggen sett fra Slettmarkshøe finnes sannsynligvis ikke i hele Jotunheimen, hverken i vest eller aust. ^{Sitat  Per Hohle, DNT Årbok 1943}

Tinden er lett kjennbar fra andre sider som et markert grisetryne med snuten opp mot nord.

Bestigningshistorien starter med Johannes Vigdal som førte engelskmennene Richard L.Harrison, Claude og Herbert Wilson til toppen via Slettmarkskampen i august 1885.

Østeggen ble klatret 20 juli 1942 av Einar Hoff Hansen og Per Hohle. De kløv opp breresten, renna og svaene fra botn nord av Galdebergtjerna, til de sto i skaret mellom Slettmarkshøe og Slettmarkspiggen. I nedre hammer (2. taulengde, se under) fulgte de venstre alternativ. Opp toppkonus klatret de med gummisko det loddrette «cracket» i 10m-diederet. Dette var imponerende i de dager. Einar Hoff Hansen fylte 19år første to uker senere og døde allerede i 1944 under klatreulykken i øststupet på Kolsås. For Per Hohle som var 23 år var det bare starter på en lang fjellkarriere.

Normalveien kommer opp over Slettmarkskampen som bestiges fra T-merket sti på ruta mellom Gjendebu og Eidsbugarden. Fra Eidsbugarden er det raskest å gå T-merket rute 1,5km oppover Oksdalen før en krysser nord og opp langs bekken som kommer ned fra Slettmarkskampen.

Fra Gjendebu følges T-merket sti til den har krysset til sørsiden av Veslåe. For nordryggen av Slettmarkskampen  går en opp forbi høgde 1415 og inn på nordryggen. I det nederste bratte partiet kan en gjerne følge en skåre som skrår opp mot venstre.

For den mindre bratte vestryggen følges T-merket sti opp Veslådalen, over skaret ved vatn 1372 og ned på de grønne flatene sørvest av Rundtom. Ta av ved kartref.68¹⁹⁰08⁵⁰⁰ og gå opp den slakeste lia og ta mot høyre over bratthenget. Ved kartref.68⁸²⁰07⁷⁶⁰ påtreffes varding. Følg enkelte varder oppover med bratthenget på høyre side. Passér sør av den runde vesttoppen, gå over bassenget bakom og litt brattere opp til toppflata på Slettmarkskampen.

Nedstigning til sadelen mot Slettmarkspiggen: Nedgangen er markert med en varde i sørkanten av toppflata på Slettmarkskampen. En skråformasjon leder som et tråkk ned til en 2m nedklyving til toppen av et skråsva. Herfra fortsetter en opp bak en stående kjempeblokk, for deretter å klyve ned en liten renne (varde).

Dette er sikreste rute. Ved tørre forhold kan en gå ned skråsvaet direkte.

Begge alternativene leder ut på sadelen mot Slettmarkspiggen.

Sadelen kan også nåes fra Veslådalen opp over Slettmarkbreen, evt. opp snøbakken fra breen mot 5m-knatten :

Slettmarkspiggen Vestryggen (2) 2020m som passeres nede på vestryggen av Slettmarkpiggen. Oppgangen fra Slettmarksbreen er i sterk avsmelting de senere år. Etter 5m-knatten passeres:

Slettmarkspiggen Vestryggen (1) 2120m, før det blir litt småklyving opp mot toppskaret på Slettmarkspiggen. Det er noe eksponert opp til varden på nordre toppunkt, «Grisetrynet». Sør av toppskaret ligger det lavere toppunktet som er hvor fotografen bør stå når toppbildet skal tas.

Østeggen på Slettmarkspiggen

Klatringen starter i skaret mot Slettmarkshøe.

Skaret nås fra Slettmarkshøe ved å gå ned dennes vestrygg. Ryggen er bred og er dekket av en snøkam. Ryggen ender i en bratt klippe. Sør i klippen går det en renneformasjon ned med blokker som passeres. Nederst i klippen er det en travers på fothyller over noen store blokker og inn i skaret under skarbandet.

For linjeføringen se illustrasjonen:

Skaret mellom Slettmarkspiggen og Slettmarkshøe kan også nåes fra fra sør, fra botnen nord av Galdebertjerne, slik førstebestigerne av østeggen gjorde. Her har nå breresten nederst smeltet ned og har etterlatt to taulengder med slett fjell og klatring av vanskelighetsgrad 3 til 4, før det blir enkelt videre oppover snørestene og svaene mot skaret.

Skaret kan i tillegg nås fra nord ved å gå opp Slettmarkbreen, med bratt snøbakke opp til skaret.

Klatringen:             – se illustrasjonene.

1.taulengde 45m runder til venstre/sør om eggen og følger stablete blokker i diederformet renne oppover til en skulder på ryggen, vanskelighetsgr.3-.

2.taulengde 20m går rett opp sprekkformasjon til venstre for eggen, gr.4+. Alternativ er ut til venstre og opp løse smale renner, mot en grunn bevokst renne, gr.3-.

3.taulengde 40m går i travers til venstre under henget og inn i den grunne bevokste renna. Denne følges enkelt opp mot en tydelig 8m høy kroppsbred pipeformasjon med vertikal åpning østover. Denne klatres dels i spenn og med oppgang på venstre/yttre side, gr.3+. Herfra kort og greit opp på flatryggen under toppkonus.

Ryggen spaseres 100m vestover til østhjørnet av toppkonus.

10m sørvest av østhjørnet kommer en opp på standplass under «10m-diederet» (som nok er litt kortere). Fra samme sted kan en klatre svaruta 5m lenger sørvest.

10m-diederet, gr.5+: Det er knapt noe trinn på noen av sidene, men en fantastisk vertikal sprekk 2-6cm bred innerst i diederet. Bergkvaliteten er topp, og det kan festes kiler og kamkiler hele veien oppover. En kommer opp på en fin liten standplass under en stor stein.

2.taulengde opp toppkonus, 20m, gr.3+ : Opp på steinen over standplass og travers litt til høyre og opp renne til standplass under diedermøte dannet av undersiden av v-formet kjempeblokk.

3.taulengde opp toppkonus, 20m gr.3- : Opp inni høyre dieder mot østeggen og ut på eggen med skritt over til vestsiden på taket av kjempe-blokken. Standplass innenfor.

Herfra er det kort å gå opp til toppskaret mellom Slettmarkspiggen 2164m «Grisetrynet» og den mindre sørtoppen 2162m.