Per Ludvig Skjerven er ny leder i NTK

Under generalforsamlingen 5.mars gikk Hilde Aass av som leder etter fire år. Hilde har vært en solid leder de siste fire årene og gjort et godt stykke arbeid, og blir erstattet av Per Ludvig Skjerven.

Per Ludvig er mangeårig medlem av klubben og ser fram til å bli ny leder, og passa på klubba fremover.

Per Ludvig Skjerven er 46 år, har tre store barn og er ansatt i Direktoratet for e-helse. Han er statsviter av bakgrunn, og jobber i det daglige med å bidra til at helsepersonell får utviklet gode, digitale samhandlingsverktøy. I syv år fram til i fjor høst var han konsulent og prosjektleder, med innsats innenfor en rekke komplekse omstillinger og reformer de siste årene. Han koordinerte helsemyndighetenes digitaliseringstiltak under koronapandemien, og ledet bedriftsidretten i konsulentfirmaet han var ansatt i. 

Per Ludvig bor i Oslo, men han vektlegger at han ble født mellom fjellan i Tromsø, og at tidlig forelskelse for klyving på granitt ble til varig kjærlighet for åpne landskap, fjellvegger og store steiner! Som 13-åring tok han klatrekurs på Skandinavisk Høyfjellsutstyr i Oslo, hvor han for øvrig raskt fant sin plass i miljøet «bak og oppå disken». Han jobbet flere sesonger som klatreinstruktør, og hadde en periode også ansvar for kursvirksomheten på «SH».

Klatringen tok han i tidlige år opp Mont Blanc, Hornaksla, Trollveggen, The Prow i Blodgett Canyon, Lower Cathedral Spire i Yosemite)og etablering av nye ruter og buldreområder i og utenfor fjellområder i Norge. 35-dagers bestigningen av nordveggen på Trango Pulpit 1999 (VII 5.11 A4, 6,000m.) kom etter en periode med flere klatresesonger i USA. Fangsten der ble 15 storveggsruter i Yosemite, hvorav tre solobestigninger, klatring på grad A4 og V11-buldring i Hueco Tanks. Men Per Ludvig deler gjerne også eksempler på at innsats ikke alltid krones med uttopping, her fra opptakssøknaden til NTK i 1999:

Per Ludvig er fortsatt en aktiv klatrer, som mer enn noe ser fram til å mingle med klubbens medlemmer hvor enn vi trives og treffes; i og mellom hyttene, på fjelltoppene, på arrangementer og samlinger og ikke minst på generalforsamlingen. Vel møtt «post pandemi»!