Norsk Tindeklub

Rapport fra 125-årsjubileet

Vi fikk publisert en rapport på norsk-klatring.no med bilder i anledning 125-årsjubileet som vi arrangerte 26-28.juli i år 🙂 Den riktige datoen var egentlig 30.juli, men vi la feiringa til en helg. Vi var totalt 18 damer på Storen, 24 damer på hytta totalt, og det var en veldig trivelig feiring. Anne-Mette Vibe (forfatter av boka om Therese Bertheau) tok turen opp til Tindeklubbhytta, og holdt et lite kåseri om Therese. Dette var veldig inspirerende, og her kommer hele presentasjonen i pdf-format 🙂

Takk igjen alle damer som kom for å feire Therese!

Høringsvar fra Norsk Tindeklub vedr. NVEs forslag til en nasjonal ramme for vindkraft på land

Etikkomiteen i Norsk Tindeklub har utarbeidet et velskrevet høringsvar til NVE angående den nasjonale rammen for vindkraft på land. Det er særlig Nils Rune Birkeland, Linett Eriksen Birkeland og Bjørn Ovin Wivestad som har lagt ned et godt stykke arbeid med å utarbeide et høringsvar som belyser verdisettet til Norsk Tindeklub og vårt ståsted i vindkraftutbygging, og ikke minst hvordan dette påvirker sporløs ferdsel og klatring.

Områdene som er spesielt trukket fram er: Sletafjellet, Lindalsfjellet, Juvasstølfjellet, Gloppedalen og Maudalen, Øvstebødalen/Hunnedalen, Siljan/Skriua, Uskedalen og Eikedalen, Gygrekjeften på Lihesten, Leka, Nissedal.

Under er det et utdrag (resten står i sin helhet nederst på siden):

DEL I, GENERELL INNLEDNING

Norsk Tindeklub (NTK) ble stiftet i 1908 og er landets eldste og mest tradisjonsrike forening for utøvelse av bratt friluftsliv. Klubbens formål er å representere god tindesport og virke for en riktig utvikling av denne, fremme mest mulig sporløs ferdsel i naturen og ivareta medlemmenes interesser.

Våre sentrale verdier handler om å beskytte fjellet og klatreklippens urørte og naturlige karakter, og om å forvalte og ivareta tradisjonell klatring som en friluftsaktivitet tuftet på sporløs ferdsel i urørt natur. Tilgang til områder egnet til tradisjonell klatring er et gode, ikke bare for NTKs egne medlemmer men for hele klatre-Norge. Da NVE offentliggjorde sitt forslag til nasjonal ramme for vindkraft på land, 1. april 2019, ble vi oppmerksomme på at planene kommer i konflikt med flere slike klatreområder i Norge.

Verdsettingen av urørt natur står ikke bare sentralt hos NTK, men også i Norges Klatreforbund (NKF) som organiserer over 20 000 aktive klatrere i klubber over hele landet. I deres strategiplan (https://klatring.no/strategi-og-planer) står det klart at både NKF sentralt og de lokale klatreklubbene skal engasjere seg ved å arbeide for å sikre muligheter til klatring i urørt og støyfri natur. Vi i NTKs stiller oss bak formuleringene i denne strategiplanen, som videre sier at vi verdsetter gleden ved bevegelse, trening, lek, naturopplevelser […], at vi tar ansvar for naturen og utøver sporløs ferdsel og at vi tar vare på klatringens etikk og tradisjon.

Verdsetting av urørt natur er også en sentral del av vår norske friluftslivstradisjon. Her er vi på linje med budskapet i 9.mai-resolusjonen til paraplyorganisasjonen Norsk friluftsliv som omfatter mer enn 950 000 medlemskap i sitt krav om stans i nedbygging av norsk natur: https://www.norskfriluftsliv.no/krever-stans-i-nedbygging-av-norsk-natur/. Videre innebærer prinsippet om sporløs ferdsel at man skal etterlate naturen slik den var da man kom dit. I klatresammenheng handler det om å hegne om naturlige sikrede ruter (betyr at man tar med seg fjellforankringene etter bruk i de linjene man følge) i urørt fjellnatur. Denne klatrestilen, med tilhørende opplevelseskvalitet, er det ikke bare vi nordmenn, men også stadig flere utlendinger som reiser til fjell-Norge for å finne. Det handler om egenverdien av natur og om det å kunne dyrke fjellklatreopplevelser i ro og stillhet i inngrepsfrie omgivelser. Begrepet om dette, «Norwegian style», er i ferd med å etableres som en internasjonal merkevare; et begrep som innebærer denne helt unike formen for klatring.

NTK kjemper for å bevare fjellområder i sin naturlige forfatning, nettopp for å sørge for at vi i Norge også i fremtiden fortsetter å ha muligheten til å oppleve «ren» klatring gjennom bratt friluftsliv i inngrepsfri natur. Produktet er helt spesielt og vil i fremtiden bare øke i verdi. Ren klatring kan ikke utøves i eller i umiddelbar nærhet til anleggsområder med roterende installasjoner på opp mot 250 meters høyde, med store oppstillingsplasser som er forbundet av brede veier kjennetegnet av masseutfyllinger og fjellutsprengninger.

NTK stiller seg i særlig grad bak Miljødirektoratets konkluderende bemerkning i Faggrunnlag- friluftsliv (s. 16 i M-13081 2019)2 om at:

Det er også viktig å ta hensyn til arealer som i dag er lite i bruk, men som på grunn av urørt preg, lite støy og lav visuell forurensning kan være viktige arealer for friluftslivsuttøvelse i fremtiden.

Det bekymrer oss sterkt at NVE i sin egen vurdering av friluftsliv i Nasjonal ramme for vindkraft (side 53) velger å avskrive Miljødirektoratets bemerkning:

NVE vil i tillegg legge mer vekt på det eksisterende friluftslivet i et område som brukes mye enn et område som sjelden brukes.

Dette betyr at fremtidige muligheter for vår unike «Norwegian style» kan gå tapt for alltid. Uansett er det et tankekors at flere av klatreområdene som nå inngår i forslaget til fremtidige vindkraftområder står som «arealer som i dag er lite i bruk». Fordi fjellklatrere etterstreber sporløs ferdsel og går inn for ikke å etterlate seg varige spor av aktiviteten sin, mener vi at faktagrunnlaget til NVE er svært mangelfullt på dette punktet. For å styrke kunnskapen presenterer vi nedenfor de konkrete fjellklatreområende (fra sør mot nord) som er berørt av den foreslåtte rammen – med kommentarer og innspill som vi på det sterkeste håper at NVE vil ta hensyn til i den endelige fastsettelsen.

Jentesamling på Skagadalshytta 26-28.juli

I anledning Therese Berthaus første kvinnelige bestigning av Storen 30.juli 1894, arrangerer NTK en jentesamling på Skagadalshytta for å markere at dette er 125 år siden. Det er en uformell samling der damer fra fjern og nær møtes for å feire Therese Bertheau. Klatringen skjer selvstendig, og det er ikke lagt opp til noen føringsturer. Alle jenter er invitert, ikke medlemmer og medlemmer, og vi håper å se en stor gjeng på toppen av Storen lørdag 27.juli.

Se også event på Facebook.

Les om da Therese Bertheau var første kvinne på Storen på norsk-klatring.no. S

Anne Mette Vibe (forfatter av Therese Bertheau – tindebestigerske og lærerinde) komme og holde et lite kåseri lørdags kvelden.

Praktisk info

Overnatting

Det er 22 sengeplasser (da i seng), men det er ytterligere 10-15 sengeplasser på loftet. De 22 sengeplassene er kapra, men det er bare å komme å legge seg på loftet. Da må dere ha med sovepose 🙂

Mat

Vi satser på en felles middag på lørdagen. Vi har nok spagetti på hytta, så vi kjører spagetti og kjøttdeig men også spagetti med bare tomatsaus (for de som er vegetarianere). Hvis alle kan ta med litt kjøtt, bønner, grønnsaker, tomatsaus osv, så kan vi lage en felles middag på lørdagen 🙂

Storen på lørdag

Vi oppfordrer at alle drar tidlig på lørdags morgen (4-5 tida) for å slippe rappellkø på Storen. Det er også fint om folk fordeler seg over Skagastølsryggen osv også så kan vi alle møtes på toppen. Vi setter ikke noe tidspunkt, vi får bare se an om mange er på toppen samtidig eller ei 🙂

Vi håper å se mange damer ta turen innom, og bli med på en uformell og hyggelig samling helga 26-28.juli.

Hilsen arrangementskomiteen Bodil Stueflaten og Lisa Kvålshaugen Bjærum

Call to Action: Mountain Protection Award

Det er åpent for innsendelse av søknader til 2019 Mountain Protection Award.

The American Alpine Club inviterer til fest og møte i Yosemite høsten 2019

For de som har lyst eller har allerede tenkt til å dra til Yosemite i høst, inviterer the American Alpine Club til et internasjonalt møte. Det vil være forskjellige workshops og ikke minst mulighet for klatring.

American Alpine Club is now taking applications for the 2019 International Climbers’ Meet to be held in Yosemite Valley

The American Alpine Club is hosting its 12^th annual International Climbers’ Meet (ICM), to be held the week of Oct 13th – Oct 19th, 2019 in Yosemite Valley.  We will have three days of education programming, host climbers available for guidance, and, per usual, an international cast of characters that will be crushing Yosemite. 

Applicants should have intermediate or advanced level experience with:

1. Placement and removal of protection
2. Multi-pitch rope management
3. At least two years of technical rock climbing
4. The ability to follow sustained 5.8 granite 

Discounted fee for International participants: 

Early Bird fee until July 31 is $495 USD per person.**

 Beginning Aug 1, the fee will be $545 **

USA and Canadian participants

Early Bird fee until July 31 is $545 USD per person.**

 Beginning Aug 1, the fee will be $595 **

Your fee includes:

1. Seven nights and six days of camping at secluded Yellow Pines camp ground
2. Three gourmet catered meals per day from Sierra Gourmet catering 
3. Six days of climbing in spectacular Yosemite Valley
4. Three optional instructional days hosted by AMGA certified guides and instructors
5. Pre-dinner mini-clinics on a range of technical topics
6. One day of stewardship for Yosemite National Park
7. Nightly campfire for storytelling, socializing, and general carousing
8.  Partner with other participants or experienced host climbers 

Participants provide their own transportation to Yosemite Valley, California.  A full roster will be sent to all participants for coordinating ride sharing.

International applicants: You will receive notification of the status of your acceptance by May 31st

USA and Canadian applicants:  You will receive notification of the status of your acceptance by June 17^th

**Application Acceptance Policy: Once your application is accepted you will be charged a $50 non refundable fee to hold your place in the event. This $50 will go towards your total fee. 

**Full amount of fee is due August 31 If you have not submitted your fee by this date you may be dropped from the roster. 

**Cancelation Policy: One half of fee will be returned until Sept 4th.  No fee refund after Sept 4^th

If the event is not full after the above dates: 

WE WILL BE ACCEPTING APPLICATIONS UP UNTIL ONE WEEK BEFORE THE EVENT

on a first come first serve basis,  but SPACE is LIMITED.  

To obtain an application go to https://americanalpineclub.org/international-climbers-meet

Submit attached application electronically via e-mail to icm@americanalpineclub.org   

Questions? Contact: icm@americanalpineclub.org   

For more information go to: https://americanalpineclub.org/international-climbers-meet

David Lama, Hansjörg Auer and Jess Roskelley presumed dead in Canada

It is with great grief that we have received the news of the presumed deaths of David Lama, Hansjörg Auer and Jess Roskelley after attempting the route M16, a difficult climb up the Howse Peak (3300m) in the Canadian Rockies. This route has only been climbed once before, in the year of 2000.

Our condolences from the Norwegian Alpine Club goes to the families of all the three well-known climbers. The father of Jess, John Roskelley, has been a true inspiration for many Norwegian climbers in the 60s and 70s, and many of the members of the Norwegian Alpine Club send their condolences.

It is a reminder of the margins in alpinism, yet we understand why they wanted to be there.

Again; our condolences from all the members in the Norwegian Alpine Club goes to the families and friends of David Lama, Hansjörg Auer and Jess Roskelley.

Æresmedlem Oskar Mork har gått bort

Det er med stor sorg å meddele at Oskar Mork døde torsdag for en uke siden. Han ble 83 år. Han ble innvilget som æresmedlem av kluben på generalforsamlinga i fjor, og har vært en kjent skikkelse i klatremiljøet i Møre og Romsdal i en årrekke. Han var aktiv som klatrer hele livet.

Begravelsen finner sted i Molde Domkirke fredag 26.april kl.13.00.

Vi synes at Iver Gjelstenlis forslag til innstilling av Oskar Mork som æresmedlem i fjor er en flott beskrivelse av Oskar og hans betydning for tindesporten i Norge i en årrekke:

Oskar Mork er en veteran i det norske klatremiljøet. Han var på sin første klatretur som 22-åring i 1957, ble medlem i Norsk Tindeklub i 1962 og er fremdeles i en alder av 82 år en aktiv klatrer.

Han har med andre ord klatret i 60 år, vært medlem i NTK i 55 år og har ingen planer om å legge opp. Bare i løpet av 2017 har han vært på klatreturer i Marokko, Spania, på Stetind (Sydpilaren) i tillegg til en lang rekke ruter i Romsdal og på Nordmøre.

Oskar Mork er en fjellklatrer av den «gamle skole» i den forstand at han aldri har søkt ære og berømmelse. Hans enkle klatrefilosofi kommer til uttrykk gjennom en uttalelse som ofte blir sitert blant klatrevenner: «Jeg klatrer fordi det er artig». Til orientering er «artig» romsdalsk for morsomt og inspirerende.  

Hans klatrefilosofi kommer også til uttrykk gjennom at Oskar ikke alltid har jaktet på førstebestigninger og de store bragder. Noen høydepunkt kan likevel nevnes: Flere første vinterbestigninger i Hurrungane sammen med Arne Randers Heen og andre i 1960 og 1962 (Centraltind, Vesle Skagastølstind, Heftyes Renne på Storen og Store Auistabotntind). Han var også med på første vinterbestigning av Vesteggen og Torshammeren på Kvanndalstind. Sammen med som faste taulagskamerat i yngre dager har han også førstebestigning av Hårstadnebba fra Litledalen på Nordmøre.  

Gjennom sitt lange liv som fjellklatrer har han utmerket seg med sin åpne og inkluderende stil overfor yngre klatrere og andre som har vist interesse for klatring. Mange i Molde og Romsdal har fått sitt første møte med fjellklatring gjennom turer sammen med Oskar, og de er ikke få som ser på han som inspirasjonskilde, mentor og læremester.

Oskar Mork har betydd mye for det lokale klatremiljøet gjennom 60 år som fjellklatrer og 55 år som NTK-medlem. Han har vært aktiv i den lokale klatreklubben (Romsdal Tindegruppe) gjennom 40 år og han organiserte også aktivitet blant moldeklatrerne på 60- og 70-tallet før RTG ble stiftet. Høsten 2017 holdt han et foredrag om klatring og klatreutstyr gjennom 60 år i Moldeveggen. Det ble en suksess med 130 frammøtte. De siste årene har han vært aktiv i Veterangruppa som kombinerer trening og frokost i innendørsanlegget Moldeveggen hver mandag, onsdag og fredag morgen klokka 8.

Som NTK-medlem har Oskar Mork gjort en stor innsats for drift og vedlikehold av Vengedalshytta. Han har vært ansvarlig for hytta i to lange perioder, og har mye av æren for at hytta i dag er i god stand til glede for medlemmene i Norsk Tindeklub og gjester som blir invitert til å bo på den tradisjonsrike hytta ved foten av Romsdalshornet og Vengetindene.

UIAAs Mountain Protection Award

Det er mulig for å søke på UIAAs Mountain Protection Award. Søknadsfristen er 16.juni 2019. NTK er medlem av UIAA, og medlemmer av NTK kan nå søke på denne prisen.

Mountain Protection Award handler om:

The UIAA Mountain Protection Award (MPA) was created in 2013. During its six years of existence, the annual UIAA Mountain Protection Award (MPA) has made a tangible difference to mountain lives, communities and the environment. It has enabled people to raise finances to build key infrastructures, conduct vital research and fulfil pending goals; it has provided an international showcase and communication platform for projects to raise awareness and exchange ideas and initiatives. Not only has it supported local communities, it has fostered its own global community. The Award celebrates innovation and a desire to make a difference.

Les mer på: https://www.theuiaa.org/mountain-protection-award/ 

Les mer om søknadsprosessen her: https://www.theuiaa.org/uiaa/calling-all-applicants-2019-uiaa-mountain-protection-award-is-open/

Paneldebatt på Litteraturhuset

Vi avholdt paneldebatt på Litteraturhuset lørdag 12.januar. Over 90 stk kom på Litteraturhuset for å få med seg denne paneldebatten, og temaer som ble tatt opp var friluftslivtradisjonen, permanente installasjoner, kommersialisering av fjellet og næringsutvikling. Målsetningen med denne paneldebatten var å sette bratt friluftsliv i endring på dagsorden, og dette har kommet i kjølvannet av skriving av verdinotatet i sommer/høst. Ordstyrer var Jo Gjedrem. Panelet besto av:

• Leif Inge Magnussen (president i Nortind)
• Håkon Gammelsæter (styret i DNT)
• Nils Faarlund (Nortind og grunnlegger av Norsk Høyfjellsskole)
• Ida Siem (Romsdal Lodge)
• Per-Odd Grevsnes (daglig leder i Sogndal skisenter)
• Jørgen Eriksen (førsteamanuensis i friluftsliv ved NIH

Underveis i debatten viste vi også filmen ReWild av Johan Wildhagen. Vi hadde også en Kahoot-runde der publikum ble involvert i større grad. Debatten varte fra 14.00-18.00 med pauser og filmvisning. Dette er et tema som tydelig mange var interessert i, og vi håper at dette danner grunnlag for videre diskusjoner i Norge. Vi filmet debatten, så dere kan se på filmene for å få med dere debatten i sin helhet.

Del 1 av debatten

Del 2 av debatten

Forsøk på førstebestigning i Nepal – bail, glede og lærdom

Her kommer det en beretning om planlegginga og forsøket av en potensiell førstebestigning av en 6000-meters topp i Rolwaling, Nepal. 

Bilder: Måns Gullgren og Lisa Kvålshaugen Bjærum

Rapport fra forsøk på førstebestigning av Omi Tso Go (6332m)

 i Rolwaling, Nepal 

Vi er fem fjellgira mennesker som ble kjent gjennom flere sesonger som bre- og fjellførere i Jostedalen og Jotunheimen. Det som er unikt med å jobbe i Jostedalen er at det kommer folk fra alle verdenshjørner for å jobbe med kurs og føring der inne. På bakgrunn av dette bestemte Sam Henehan (New Zealand), Jyamchang Bhote (Nepal), Måns Gullgren (Sverige), Steinar Laumann (Norge) og Lisa Kvålshaugen Bjærum (Norge) å dra på ekspedisjon til Nepal. Vårt mål var Omi Tso Go, en ubestegen fjelltopp på 6332 meter i distriktet Rolwaling, Nepal.

Fem gira venner

Hele ekspedisjonen

Planlegginga begynte så smått sommeren 2017 der Lisa, Måns og Sam snakka om at det hadde vært gøy å dra til Nepal. Vi har for så vidt snakka om det en stund, men nå tenkte vi at dette måtte iverksettes. Vi hørte med Jyamchang om han kunne tenke seg å være gira på å bli med på tur, og denne gangen planen om en førstebestigning. Han ble umiddelbart gira, og det var gull verdt for oss å ha med en lokal i forhold til planlegging. Vi hørte litt rundt med andre nepalesere vi kjenner, og vi fant ut at det var et ubesteget fjell på 6332 meter i distriktet Rolwaling. Vi ble veldig gira på dette, for det er heller ikke midt i turistkaoset som er i Khumbu-regionen. Både Lisa, Sam og Måns hadde vært i Nepal før og vi var interesserte i å dra til en ny region som ikke har veldig mye turister + at vi kan i større grad komme mer inn på lokalbefolkningen. Vi planla også at etter Omi Tso Go skulle vi fortsette østover over Tashi Lapcha pass, ned til Namche Bazaar og Lukla. Hele turen i sin helhet kom til å ta om lag 25 dager.

Noen av barna i klosteret som vi delte ut klær til.

Planlegginga gikk ut på å se mye på GoogleEarth, og høre med de vi kunne for å få beta om fjellet. Vi fant ut at det hadde vært to forsøk på fjellet tidligere, og rett før vi dro var det en som prøvde å gå solo på fjellet. Ingen hadde klart å komme til toppen, og det ene laget hadde ikke en gang prøvd. Så vi hadde relativt lite beta, men det så ut til at sørryggen var beste alternativ. For øvrig tok vi ikke en endelig beslutning om rutevalg før vi var der nede. Det så også ut til å være mye stein og kanskje noe is/snø i toppen. Det var ingen bre å krysse, så da kunne vi huke av det. Vi bestemte oss for å dra i april, for da er været stort sett ganske stabilt.

Flybillettene ble booka, og vi begynte å planlegge. Vi ville kjøre mest mulig alpin stil, og ikke ha en stor ekspedisjon som mange ekspedisjoner er nede i Himalaya. Det var viktig for oss at på fjellet så skulle vi ikke ha faste tau osv. På den andre siden er dette langt inne i fjellene, så vi måtte ha med bærere for å få alt inn. Vi planla også at vi hadde en kokk som var nede i basecamp, og det var mye for å bruke mest mulig tid på fjellet i seg selv. Vi var litt uenige om dette innad i gruppa om vi skulle ha kokk eller ei, men vi landa på det. Samtidig var det en relativt enkel basecamp i Himalaya sammenheng, men i norsk sammenheng ganske luksus. Jyamchang fiksa all fellesutstyret i Nepal, og det gjorde det forenklet pakkinga for oss andre som måtte fly til Kathmandu.

Kveldene ble tilbringt ofte mye med å se på kart, og nye drømmer ble også tenkt over

Vi brukte ca. 10 dager på å komme inn til selve basecampen på 4800 meter ved Omi Tso Go. Da hadde vært gjennom en 11 timers busstur i på vei som tilsvarer stølsveg i Norge, vakker rhododendron-skog, besøk i kloster, fantastiske menneskemøter og spektakulær natur. Siden vi dro til et mindre besøkt distrikt samlet Lisa inn en del klær fra kjentfolk hjemme i Norge som vi distribuerte til lokale på vei oppover. Nordmenn har jo mye klær som de gjerne ikke vil ha lenger, men folk som har lite i utgangspunktet verdsetter dette høyt. For oss var det vel så viktig å dra på tur, være der og møte folk så vel som å prøve å gå på et ubesteget fjell.

Omi Tso Go med et påfyll av ukonsolidert nysnø hver dag

På vei opp til High Camp. Et værvindu som ikke varte altfor lenge.

High Camp

Sånn ca. hver dag kl. 13/14 kom det inn skyer og nedbør. Vi begynte å tvile når det var slik hver eneste dag, og vi frykta mye nysnø i høyfjellet. Vi fikk oppdaterte værvarsel og det viste at det kom til å være sånn en stund fremover. Da vi kom til BC, var det allerede kommet en del nysnø helt ned til 4800 meter. Samtidig håpte vi på at snøen var konsolidert, slik at det gikk fint når vi skulle støte for toppen. Vi brukte et par dager på å akklimatisere og rekognisere, og vi etablerte High Camp på ca. 5500 meter. Sam, Jyamchang og Lisa begynte å gå kl. 02.00 påfølgende dag for et toppstøt. Snøen var ikke konsolidert og vi brukte veldig lang tid bare på å gå 300 høydemeter. For hvert skritt tråkka vi helt gjennom til ura. Vi konkluderte med at dette kom til å ta for lang tid i forhold til et evt. vær som kunne komme inn kl. 13. Vi snudde på rundt 5800 og gikk rolig ned til teltet igjen. Morgenen etter gikk vi ned til BC, og akkurat kl. 13 kom det inn et skikkelig møkkavær. Omi Tso Go var ikke klar for bestigning denne gangen, men til tross for det lærte vi mye på denne turen. Når man er midt oppi det er det kjipt å snu, men til ettertanke var det en fantastisk flott tur som vi vil ha med oss resten av livet. Man lærer mye om hverandre på en slik tur, og ikke minst å håndtere skuffelsen av å snu. Uansett vil vi takke Norsk Tindeklub og Northern Playground for sponsing, og det har bidratt til at vi kunne realisere disse planene i større grad.