Høringsvar fra Norsk Tindeklub vedr. NVEs forslag til en nasjonal ramme for vindkraft på land
Etikkomiteen i Norsk Tindeklub har utarbeidet et velskrevet høringsvar til NVE angående den nasjonale rammen for vindkraft på land. Det er særlig Nils Rune Birkeland, Linett Eriksen Birkeland og Bjørn Ovin Wivestad som har lagt ned et godt stykke arbeid med å utarbeide et høringsvar som belyser verdisettet til Norsk Tindeklub og vårt ståsted i vindkraftutbygging, og ikke minst hvordan dette påvirker sporløs ferdsel og klatring.
Områdene som er spesielt trukket fram er: Sletafjellet, Lindalsfjellet, Juvasstølfjellet, Gloppedalen og Maudalen, Øvstebødalen/Hunnedalen, Siljan/Skriua, Uskedalen og Eikedalen, Gygrekjeften på Lihesten, Leka, Nissedal.
Under er det et utdrag (resten står i sin helhet nederst på siden):
DEL I, GENERELL INNLEDNING
Norsk Tindeklub (NTK) ble stiftet i 1908 og er landets eldste og mest tradisjonsrike forening for utøvelse av bratt friluftsliv. Klubbens formål er å representere god tindesport og virke for en riktig utvikling av denne, fremme mest mulig sporløs ferdsel i naturen og ivareta medlemmenes interesser.
Våre sentrale verdier handler om å beskytte fjellet og klatreklippens urørte og naturlige karakter, og om å forvalte og ivareta tradisjonell klatring som en friluftsaktivitet tuftet på sporløs ferdsel i urørt natur. Tilgang til områder egnet til tradisjonell klatring er et gode, ikke bare for NTKs egne medlemmer men for hele klatre-Norge. Da NVE offentliggjorde sitt forslag til nasjonal ramme for vindkraft på land, 1. april 2019, ble vi oppmerksomme på at planene kommer i konflikt med flere slike klatreområder i Norge.
Verdsettingen av urørt natur står ikke bare sentralt hos NTK, men også i Norges Klatreforbund (NKF) som organiserer over 20 000 aktive klatrere i klubber over hele landet. I deres strategiplan (https://klatring.no/strategi-og-planer) står det klart at både NKF sentralt og de lokale klatreklubbene skal engasjere seg ved å arbeide for å sikre muligheter til klatring i urørt og støyfri natur. Vi i NTKs stiller oss bak formuleringene i denne strategiplanen, som videre sier at vi verdsetter gleden ved bevegelse, trening, lek, naturopplevelser […], at vi tar ansvar for naturen og utøver sporløs ferdsel og at vi tar vare på klatringens etikk og tradisjon.
Verdsetting av urørt natur er også en sentral del av vår norske friluftslivstradisjon. Her er vi på linje med budskapet i 9.mai-resolusjonen til paraplyorganisasjonen Norsk friluftsliv som omfatter mer enn 950 000 medlemskap i sitt krav om stans i nedbygging av norsk natur: https://www.norskfriluftsliv.no/krever-stans-i-nedbygging-av-norsk-natur/. Videre innebærer prinsippet om sporløs ferdsel at man skal etterlate naturen slik den var da man kom dit. I klatresammenheng handler det om å hegne om naturlige sikrede ruter (betyr at man tar med seg fjellforankringene etter bruk i de linjene man følge) i urørt fjellnatur. Denne klatrestilen, med tilhørende opplevelseskvalitet, er det ikke bare vi nordmenn, men også stadig flere utlendinger som reiser til fjell-Norge for å finne. Det handler om egenverdien av natur og om det å kunne dyrke fjellklatreopplevelser i ro og stillhet i inngrepsfrie omgivelser. Begrepet om dette, «Norwegian style», er i ferd med å etableres som en internasjonal merkevare; et begrep som innebærer denne helt unike formen for klatring.
NTK kjemper for å bevare fjellområder i sin naturlige forfatning, nettopp for å sørge for at vi i Norge også i fremtiden fortsetter å ha muligheten til å oppleve «ren» klatring gjennom bratt friluftsliv i inngrepsfri natur. Produktet er helt spesielt og vil i fremtiden bare øke i verdi. Ren klatring kan ikke utøves i eller i umiddelbar nærhet til anleggsområder med roterende installasjoner på opp mot 250 meters høyde, med store oppstillingsplasser som er forbundet av brede veier kjennetegnet av masseutfyllinger og fjellutsprengninger.
NTK stiller seg i særlig grad bak Miljødirektoratets konkluderende bemerkning i Faggrunnlag- friluftsliv (s. 16 i M-13081 2019)2 om at:
Det er også viktig å ta hensyn til arealer som i dag er lite i bruk, men som på grunn av urørt preg, lite støy og lav visuell forurensning kan være viktige arealer for friluftslivsuttøvelse i fremtiden.
Det bekymrer oss sterkt at NVE i sin egen vurdering av friluftsliv i Nasjonal ramme for vindkraft (side 53) velger å avskrive Miljødirektoratets bemerkning:
NVE vil i tillegg legge mer vekt på det eksisterende friluftslivet i et område som brukes mye enn et område som sjelden brukes.
Dette betyr at fremtidige muligheter for vår unike «Norwegian style» kan gå tapt for alltid. Uansett er det et tankekors at flere av klatreområdene som nå inngår i forslaget til fremtidige vindkraftområder står som «arealer som i dag er lite i bruk». Fordi fjellklatrere etterstreber sporløs ferdsel og går inn for ikke å etterlate seg varige spor av aktiviteten sin, mener vi at faktagrunnlaget til NVE er svært mangelfullt på dette punktet. For å styrke kunnskapen presenterer vi nedenfor de konkrete fjellklatreområende (fra sør mot nord) som er berørt av den foreslåtte rammen – med kommentarer og innspill som vi på det sterkeste håper at NVE vil ta hensyn til i den endelige fastsettelsen.