Archive
Nothing compares 2 U
Already a classic, with several reptitions.
Follow straigth obvious but thin line.
All in
Pitch 1. 150m, WI5, Couloir with ice and one vertical passage Pitch 2. 50m, Continue couloir, poor protection in steep terrain. Good stand
Pitch 3. 40m, M4, Good protection to begin with, poorer at the crux in the top. Stand at large boulder
Pitch 4. 70m, Snow & ice in beautiful long corner
Pitch 5. 40m, WI7, Thin ice on rock face, long run-out. A fall at the crux may end bad in ledge below. Climb on frozen turf in thin seam.
Pitch 6. 50m, WI6 M5 X. Poor protection
Pitch 7. 30m, M8 R. Through roof on thin hooks. Good protection at start and end of roof.
Pitch 8. 60m, Easy climbing to top.
Green & Grey
Som alpinruter flest er også denne veldig avhengig av gode isforhold, og dessverre var det såpass tynt et stykke opp i første taulengde at det ikke var aktuelet å fortsette. Men kanskje var det ikke så dessverre likevel, for mens jeg drev å nedklatret med halen mellom beina var Magnus opp til siden i veggen og spanet ut en alternativ linje. Det så ut som om vi kunne klatre et par mikslengder, for så å sno oss opp, rundt og bort og inn i sveitserruten halvveis oppe et sted.
Etter to greie mikslengder med litt traversering her og der og fin moseklatring kom et bratt opptak i et lite dieder med et håndriss hvor det så ut som det fortsatt noen formasjoner videre. Etter å ha krafset med opp på fine hooker og noen tynne håndjammer fikk jeg mantlet meg opp på toppen av en slags pillar, og innså at her kom vi i hvertfall ikke lengre oppover.
Men nedover og til siden så det bedre ut, og etter halvannen taulengde bortover og nedover sto vi i renneformasjonen som danner sveitserruten, i starten av det som trolig er tredje taulengde. Her tok Magnus over ledingen, og førte oss opp god, men overraskende bratt, snøis, til rett under et lite opptak som vi hadde hørt skulle være rutens andre crux. Slovenerne Aljaz og Urban forbirappellert av , som hadde klatret en ny linje rundt til venstre på fjellet, en kortere islinje på omlag 3 taulengder.
Etter cruxet, som viste seg å gå veldig greit på grunn av gode isforhold, ble det mørkt, og vi klatret de siste lette taulengdene til toppen med hodelykt, og kunne nyte at hele uken med venting endelig føltes verdt det, før vi begyndte rappellene og gåturen tilbake langs fjorden.