Torfinnstindane – Classics revisited

Added by WebAdmin

Gamle venner kan iblant trenge nye besøk.

Høyde på Midtre og Vestre Torfinnstind er revidert.

Rutebeskrivelse for travers av Torfinnstindane.

Av Tore Jyssum

Øystre Torfinnstind 2120m

Torfinnstind er et markant fjell ved Bygdin som består av tre topper. Den østre av toppene, Øystre Torfinnstind, er høyest.

Denne toppen ble kalt Bruri av lokale fedriftsfolk før turistene inntok fjellet. Midttoppen og Vesttoppen het da Brurefølget.

Traversen over de tre Torfinnstindane er en klassiker og er udelt enklest fra øst mot vest. Øystre Torfinnstind atskilles fra Midtre Torfinnstind av det østre V-gapet eller toppskaret. Midtre Torfinnstind atskilles fra Vestre Torfinnstind av det vestre V-gapet.

Bestigningshistorien for Torfinnstindan startet 16.juli 1876 da William Cecil Slingsby, Emanuel Mohn og Knut Lykken startet fra Lykkens turisthytte Raufjordheim i robåt vestover langs Bygdin og ble tvunget i land av bølgene. De gikk nordsiden av Bygdin fram til det private «tømmerskuret» og jordhytta ved Nybue felæger, der Torfinnsbu nå ligger. Herfra gransket de Torfinnstindan og besteg samme dag Øystre Torfinnstind via «østre renne». Mohn og Slingsbye beskriver at dette var den østligste av henholdsvis to og tre større renner mot den østre toppen som de helt riktig mente var høyeste topp.^{DNT Årb.1876 og Norway: The Northern Playground} Det er derfor antatt at de kløv opp det som vi under kaller østre hovedrenne. Slingsbye beskriver at de tok til venstre under bratthenget, med sannsynlig overgang til sørøstrenna. Øverst blir denne trang som en «skorsten» slik de beskriver.

27.juli 1894 var A.Saxegaard, Antoinette Kamstrup og Therese Bertheau med kjentmannen Torstein Røine på Midtre Torfinnstind etter den første traversen over østre V-gap fra Øystre Torfinnstind. De returnerte ned renna fra østre V-gap.

Rolv Ødegaard var den første registrerte på Vestre Torfinnstind i 1912.

Den første traversen av Torfinnstindane ble gjort av Fridtjof Vogt Lorentzen, Boye Schlytter og Rolv Ødegaard 14.aug.1920.

Med utgangspunkt Gjendebu gikk de gjennom Langedalen før de gikk opp på Vestre Torfinnstind. Etter nedstigning til vestre V-gap byttet førstemann fra spikerstøvler til «klyvesko» og forsøkte seg oppover i venstre/nordre side av skaret, se rutebeskrivelsen for Midtre Torfinnstind under. Det var da så løst at han kunne plukke takene ut med fingrene, og selskapet forsøkte seg isteden fra sørsiden av skaret. De måtte lempe atskillige løse blokker ned fra hyllene før de fant tak de turte dra seg opp etter til de sto på en «moseklædt avsats», under kalt fothylle. Opptaket var så tungt at de valgte å etterlate sin siste sekk med fotoutstyret i V-gapet. De kom videre enkelt opp til «vesleskaret», og klatringen opp øverste taulengde til Midtre Torfinnstind beskrives svært lik det som står under. Etter overgang til Øystre Torfinnstind og nedstigning til sørøstrennas nedre del, traverserte Schlytter og Ødegaard i massivets sørside til de fant renna som går opp til vestre V-gap. Sekken med fotoutstyret ble hentet, og nede under tinden møtte de Lorentzen som hadde hentet de to øvrige sekkene som hadde vært etterlatt under Vesttoppen.^{DNT Årb.1921}

Normalveien opp sørøstrenna

T-merket sti følges opp fra Torfinnsbu en knapp kilometer. Ta ikke av fra stien før det begynner å flate ut, kartref. 78⁴⁸⁰ 03²⁹⁰. En kan følge et tråkk av vekslende kvalitet og spredte varder oppover gressganger mot nordvest og innunder hamrene på Torfinnstinden. Et triangulært felt med grov ur krysses i overkant. I grusen under hamrene fins et tråkk, på illustrasjonen kalt ”sti”. Ruta tar opp (Illustrasjonens punkt.1) der hamrene er mindre bratte, idet en ser inn i et bratt hjørne ofte med resterende snø under sørøstrenna. Høyde 1600m. Kartref. 77⁴⁰⁰ 03⁸⁷⁰.

En klyver opp hyller mot høyre og tar videre rett opp før en går mot venstre (vest) og inn i åpningen på sørøstrenna der den er på sitt smaleste. Den blokkeres av store steiner i to påfølgende opptak. (punkt 2, OBS!). En krysser over til venstre side av renna når den nå vider seg ut. Rennas venstre (vestre) kant følges opp et svaparti, og videre opp den trangere midtrenna. Denne følges eller krysses mot høyre. En stående hammer deler nå den vide sørøstrenna i to smalere renner (punkt 3). Begge sider av hammeren kan gås. Venstre (vestre) renne følges sentralt før en tar enkelt til høyre opp i et rustrødt skar mot østre renne. Høyre (austre) renne starter med et opptak under hammeren, før man kommer opp til et fuktig og derfor iblant glatt sva. Over her møtes rutene, som fortsetter i vestsiden av høyre renne til det flater ut. Rennesystemet vier seg ut ovenfor hammeren, og en fortsetter rett opp mot toppen av renna som igjen smalner og ofte er snødekt. Fra et framspring i rennas venstre kant  går det et galleri ut mot venstre (vest). Punkt 4. Høyde 2000m. Kartref. 77⁵³⁰ 04⁵²⁰. Se vardene ute vest på galleriet. En skal her følge galleriet og gode varder videre opp over hyller. Det dreier nord, før det kommer to opptak over sva til ryggen i vest (Punkt 5, vanskelighetsgrad 2). Ryggen følges opp nord til den ofte snødekte østskulderen på Øystre Torfinnstind. Det er kort opp til varden som står på en morsom toppblokk.

Et alternativ som også er brukt er å følge den stadig smalere renna fra punkt 4, opp svakt mot høyre helt til østskulderen. Det er løst øverst.

«Guide-ruta» i søraustsida av Øystre Torfinnstinden

Et alternativ som tindeførere iblandt bruker for å unngå den løse sørøstrenna i normalveien, er å gå av fra T-merket sti opp fra Torfinnsbu på samme måte som normalveien, men ta av fra tråkket opp gressgangene tidligere, ved kartref. 77⁷⁰⁰ 03⁷⁰⁰.

En skrår opp vestover og videre rett opp mot en lys vid renne hvor gjerne høyre side klyves rett opp til kartref. 77⁶⁰⁰ 04⁰⁷⁵. Her starter en lengre travers vestover under de bratte hengene. En kommer over en rygg og går ned i en stor renne (østre hovedrenne) som krysses kartref. 77⁵⁰⁰ 04⁰⁷⁵. Så følger en oppover en mindre renne mot venstre til neste rygg. Enkelte små varder kan sees. Fra denne ryggen er det få meter ned til illustrasjonenes punkt 3. Normalveien følges videre.

Vestveggen av Øystre Torfinnstind – mot massivets østre V-gap:

Ute på kanten mot nordvest går det bratt ned noen meter til en rapellblokk med diverse slynger. På slyngene er det påtredd rapellring og etterlatte karabinere, slik det er på alle slyngefestene under traversen. Rappellen herfra er 20m ned til store hyller. Ikke fortsett direkte videre ned i V-gapet, men følg hyllene ned sør med nedklyving til en lavere avsats og rund inn i V-gapet.

Klatringen opp motsatt veg blir etter litt klyving nederst bare 10m:

Ruta har vært enkel men løs. Utrasing av tidligere stablete blokker i midten av ruta har gitt et opptak over dårlige tak av norsk vanskelighetsgrad 3+.

Midtre Torfinnstind 2112m

Høydeangivelse: Med referanse kartverkets høyde på Øystre Torfinnstind 2120m er basis av varden på Midre Torfinnstind 21.juli 2013 lasermålt til å ligge 7,5m lavere. Dette er bekreftet med repeterte målinger i begge retninger. Avstand 300m. Skardybde mot austre V-gap er 80m.

Østsiden av Midtre Torfinnstind  –  mot massivets østre V-gap: 

Fra østre V-gap går en vestover opp på første sørgående rygg, og denne følges oppover to etasjer til det bratner (varde) og det går et tråkk ut vest til en smal hylle med 2m nedklyving til en stor grusrenne. Denne renna følges enkelt opp til Midtre Torfinnstinden.

Vestsiden av Midtre Torfinnstind  –  mot massivets vestre V-gap:

Rapell x3. Slynger for første rappell ned øvre hammer finnes over et sva like sør av toppvarden. Under svaet fortsetter hammeren bratt ned til et lite skar, ”vesleskaret”. Rappellen ned hit er 25m, men man ankommer ikke direkte ned i vesleskaret, men sør av dette, og må manøvrere seg på gode hyller inn i skaret.

Det er 3m opp til hylla vest av skaret, lettest i nord. Her det store steiner og diverse rappellslynger. Andre rappell ned midtre hammer er 20m. En går ut påfølgende rygg til en blokk med rappellslynger. Tredje rappell bringer en ned i V-gapet, de siste meterne som frirappell. Rappellen er 27m.

Klatring opp fra vestre V-gap mot Midtre Torfinnstinden:   

Se illustrasjonene over og under.

I venstre/nordre side av skaret starter klatringen opp 10m over små delvis løse tak og med dårlige kilemuligheter. Kortvarig er det svakt overhengende, vanskelighetsgrad 4+.  En ankommer en hylle med litt smågrus under en utoverhengende blokk. Videre er det enklere opp mot eggen til høyre over store blokker og klippedeler. En svinger seg ut på eggen over en stående klippenese. Herfra er det enkelt opp til rappell-slyngene for nederste rappell.

Denne nederste taulengden kan også klatres fra høyre/søre siden av skaret, slik førstebestigerne gjorde. Opptaket sør i skaret kan være rimelig greit når det ligger en høy snøskavl her. Ute i sesongen når snøen forsvinner er opptaket utoverhengende. De nederste tre meterne gir tung og oftest fuktig klatring av vanskelighetsgrad 3 – 4 inntil en står på de mosegrodde fothyllene som skrår oppover mot høyre. Herfra blir det enklere opp og bort til venstre på eggen, og opp til rappellslyngene for nederste rappell.

Andre taulengde klatres opp midtre hammer etter at en har spasert inn ryggen til denne. Den er uproblematisk av vanskelighetsgrad 3.

Tredje taulengde starter fra «vesleskaret» rett opp små trinn (3) og så følger en enkel travers til høyre mot og forbi en frasprengt blokk. En står nå under en oppsprukket liten vegg hvor en kan få inn gode sikringer. Når en klatrer opp på gode tak kan en strekke seg opp over kanten og kjenner plutselig et håndtak med plass til to store never, «bøttetaket». Med hendene i bøttetaket er det likevel en liten ballansekunst å komme seg inn på hylla til høyre over. Over hylla er det mange gode kamkile-muligheter. Denne passasjen er av vanskelighetsgrad 4, men fjellet er av utmerket kvalitet og gir nydelig klatring når det er tørt. I forhold til den løse nederste taulengden fra V-gapet kan dette ikke kalles noe «crux», heller en premie.

Fra hylla entrer en uten særlige tak opp på svaet som følges opp til rappell-slyngene for øverste rappell.

Vestre Torfinnstind 2090m

Høydeangivelse: Peiling direkte mot Øystre Torfinnstind obstrueres av Midtre. Peiling er utført begge retninger med referanse basis av varden på Midtre Torfinnstind. Høydeforskjell -22m. Avstand 145m. Skardybde mot vestre V-gap er 51m.

Østsiden fra Torfinnstindens vestre V-gap

Fra V-gapet tar en opp sørvest til første rygg, opp denne og vest bort til en renne som igjen følges opp mot Vestre Torfinnstinds østrygg. Fra ryggen må en gå opp mot venstre (sørvest) under topphammeren til en hylle. Fra hylla er det et kort opptak av vanskelighetsgrad 2 mot nord og en passasje over et skråsva (OBS!) til østryggen igjen. En stein med eventuelle rappellslynger er rigget for travers motsatt vei. Videre er det å spasere bort til toppkonus og klyve til varden.

Vesteggen (siste del av normalveien fra vest)

40m vest av toppen smalner toppryggen til en egg. Det er trivelig klatring grad.2 over blokker langs eggen. Oppgang/nedgang til eggen gjøres på den minst bratte 5m høye nordsiden, hvor det er noe løst.

69m vest av Vestre Torfinnstind ligger den vestre fortoppen med høyde 2070m og primærfaktor 5m.

Normalveien fra Torfinnsbu til Vestre Torfinnstind

Ta strandstien til Nybue. Følg T-merket sti opp fra stranden retning Langedalen til den store T-merkete varden 300m vestenfor. Kartref.76⁸⁶⁰ 02⁶⁸⁰. Følg den skarpe moreneryggen rett oppover og den følgende nosi, og fortsett opp grønne felt og ur til høyde 1700m.  Kartref. 76⁷³⁰  04²¹⁰.

Gå opp den vide renna ovenfor. Her ligger det uti sesongen ofte hard snø. Ta til venstre/vest i renna opp til åpningen på den trangere renna i toppen av botn. 1800m. Kartref. 76⁸⁰⁰ 04³⁵⁰. Kryss over til venstre/vest og gå opp på den smale skulderen vestafor. Herfra er det grei ur opp vest og nord like til det smalner vest av Vestre Torfinnstind.

Ruter til Vestre Torfinnstind fra vest og nord

Fra oppe i Langedalen, eksempelvis via botn 1766 kan man enkelt ta seg opp til Vestre Torfinnstind. Fra Torfinnseggi er det også grei tilgang.

Torfinnseggi er morsom å gå og forbinder Torfinnstind med Kvitskardstind. Fremdeles kan man finne patronhylsene etter et tysk maskingeværrede på kanten.