11612BA_002_004
11612BA_002_004

Maradals- og Skagastølsryggen anno 1983

Vi kommer til å publisere eldre tidsskrift-artikler nå fremover for å vise hvor mye bra lesestoff som har blitt nedfelt i Tidskrift for Alpin Klatring. Her er en liten epic fra en tur i Hurrungane i -83, og det hender vel tidt og ofte at det er mye av det samme type epicsene som gjentar seg. Denne artikkelen er fra tidsskriftet i 2017 og skrevet av Bo Andersen. 

Maradalsryggen post festum

Roy har beskrevet turen som han selv, Finn, Bjørn og jeg gjennomførte over Maradals- og Skagastølsryggen midtvinters i Norsk Fjellsport 1983. Turen opplevdes som  ganske stram og utsatt. Det som ikke tidligere er beskrevet offentlig er hjemturen. Nå har det gått så lang tid at deltakerne ikke kan straffeforfølges, så jeg prøver meg på denne beretningen.

Jeg var sistemann ned fra V-skaret etter en utsatt overnatting under Halls hammer. Roy hadde kraftige forfrysninger på føttene, og mye av natta hadde han føttene inne på magen min. Skadene ble dog kraftige nok til at han ikke kunne fortsette som forskalingssnekker. En viss lykke var det likevel fordi han derfor endte opp som forfatter og bringebærbonde!

Vi hadde glemt å ta med nøkkel til Skagadalshytta, men jeg kom meg inn gjennom et vindu. Kun gangen ble varmet opp, og et par flasker brennevin ble konsumert før turen ned til Finns Amazon. Temperaturen lå rundt minus 25, og batteriet på vraket var helt dødt og gjennomfrosset. Finn hadde nok glemt å slå av kupélyset, selv om han nektet for det.

Skjermbilde 2017-09-29 kl. 12.13.44

Heldigvis er det nedoverbakke til mer siviliserte områder. Men det er ikke greit å trille i totalt mørke. Jeg hang ut av vinduet med lommelykt til det ble for kaldt. Senere løp jeg foran med dobbeltstøvler, og var nok den eneste som var varm da bilen trillet inn på bensinstasjonen i Fortun, selv om Finn hadde inntatt godt med frostvæske fra flaska som var plassert mellom setene. Til alt hell hadde de et batteri som kunne erstatte isklumpen. Etter montering startet kjerra. Finn skulle bare dra ned porten inn til vaskehallen der vi hadde bytta batteri. Døra var av aluminium med glassplater, og temperaturen var så lav at aluminiumsramma hadde trukket seg sammen betydelig mer enn glasset. Da Finn dro porten ned, kanskje litt hardt, røyk de fleste glassene i det døra smalt i bakken. Vi kjørte med en gang for å rekke siste ferje fra Kaupanger.

Det gikk fort på veiene sent søndags kveld, godt hjulpet av rusmidler og The Doors. Sjelden, om noensinne, har strofen «Well I’ve been down so Goddamn long. That it looks up to me», vært mer beskrivende for situasjonen. Som eneste passasjerer på ferja storma vi ned i kafeteriaen. Jeg tok hele brettet med snitter før den unge jenta som passet på dukket opp. Etter mange dager med for lite mat, heiv vi innpå det som var. Jenta var lettere skremt, men ble beroliget når vi kunne betale for alt.

Amazonen gikk godt oppover dalen og langs Vangsmjøsi. Det som ikke var særlig bra var at varmeapparatet ikke ville gi noe særlig varme og bensintanken nærmet seg faretruende tom. Dette var i gamle dager. Selvbetjente bensinstasjoner fantes ikke. Vi ankom Fagernes nærmere midnatt og fant ingen åpen bensinstasjon, men nattevakta på Fagernes hotell hadde ei kanne i bilen som vi fikk betale dyrt for. Nå skulle alt bli bra, tenkte vi!

Bensinen brakte bilen greit framover, men kulda i bilen tiltok i takt med den synkende utetemperaturen. Etter hvert begynte bilen å koke uten at det ble noe varmere innendørs av den grunn. Før vi ankom Bagn i Valdres var konklusjonen klar, vi måtte inn eller å fryse i hjel.

Vi svingte inn ved de første lysene vi så, og det var Bagn alders- og sykehjem. Døra var låst. Natteklokka ble trykket på, og den skremte nattevakta så meget rart på oss da Bjørn på sitt sjarmerende vis stotret «slipp oss inn ellers fryser vi ihjæl!». Hun var nok skeptisk, men viste sann medmenneskelighet og slapp oss inn i den varme vestibylen. Deretter fikk vi kaffe og vafler. Himmelsk! Vi spurte pent om vi bare kunne sitte der til morgenen slik at vi kunne fikse Amazonen. Det gikk greit ei stund inntil den andre nattevakta ringte til bestyrerinnen. Hun kom og ville ha oss ut! Vi forklarte situasjonen, men hun ringte kjæresten sin etter hjelp. Kjæresten var lensmannsbetjent. Vårt inntak av rusmidler på veien kunne vise seg å skape problemer? Jeg var visstnok minst påvirket, og da politimannen viste seg å være en jeg hadde møtt på folkemusikkstevne på Fagernes sommeren før, ble ting litt lettere.

Selv om det var godt over midnatt fikk han vekket en kar på bensinstasjonen, og etter at vi fikk den frosne Amazonen innomhus til en halvtime med dampbehandling, tinte den nedre del av blokka, og bilen var nesten så god som ny. Ikke minst fungerte varmeapparatet for fullt. Med en litt mer edru Finn, i en god og varm bil, fortsatte ferden til Oslo. Nå var alt i orden, trodde vi. Bjørn ble lempa av på Røa, og i morgenrushet kjørte resten av oss i retning Marienlyst. Men i ei trang dump rett før Vinderen smalt det i bilen og kløtsjen røyk. Under forbannelsene fra dem vi sperret veien for fikk vi dytta Amazonen litt til siden. Så løp vi hjem i dobbeltstøvler, henta en annen bil og taua Amazonen ned i kjelleren under bensinstasjonen på Marienlyst. Resten av dagen gikk med til å skifte kløtsj, før en rask dusj gjorde oss klar til feiring på byen.

Jeg var litt yngre den gang!

FullSizeRender
FullSizeRender

Tidsskrift for norsk alpinklatring / Norwegian Alpine Journal

Vi samler nå inn stoff til Tidsskriftet som utgis neste år. Dersom du har tips til relevant stoff eller ønsker å bidra, så ta kontakt med Kjetil Grimsæth på kjetil.grimsath@ntk.no. Siste frist for levert materiale er 22.desember 2017, men vi ønsker å samle inn stoff fortløpende. Vi ønsker derfor å komme i dialog med bidragsytere så raskt som mulig. Bladet baseres på idealistiske bidrag.

 

We welcome queries on article ideas for the Norwegian Alpine Journal 2018. Please contact Kjetil Grimsæth, kjetil.grimsath@ntk.no, if you have suggestions for relevant articles and/or contributors for next years journal. Please Note: Deadline for submissions is December 22nd, 2017. The journal is based on non profiting contributors.

FullSizeRender

NTK-logo Middels
NTK-logo Middels

Borebolter, Via Ferrata og annen tilrettelegging i norske fjell

Til brukere av norske fjell- og klatreområder Oslo, 30.08.17

Borebolter, Via Ferrata og annen tilrettelegging i norske fjell

Boltedebatten i Norge har de siste ukene blomstret opp igjen etter blant annet FriFlyt´s bolting og rebolting av ruter på Hægefjell i forbindelse med Klatrefestivalen forrige helg. Nissedal og Hægefjell er klatreområder med allerede etablerte boreboltede ruter og diskusjonen har gått på hvorvidt FriFlyt har brutt med den lokale praksisen for området ved å rebolte eksisterende ruter med langt flere bolter enn hva de opprinnelig hadde, samt bolte nye ruter i konflikt med eksisterende. Det har også vært rapportert om ulike andre tilfeller tidligere i år, hvor det har blitt satt borebolter i etablerte ruter blant annet for at lokale guider enklere, mer effektivt og sikrere skal kunne ta med gjester (bl.a Reka i Lofoten og semipermanente rapellfester fra Storen).
Det gjøres tiltak som senker terskelen for hva som kreves av kunnskap og ferdigheter for at flere skal kunne gå klatreruter og ferdes i bratt lende. Samtidig ser vi et økende press fra lokale reiselivsaktører på å etablere opplevelsesrelaterte produkter til en økende lokal og internasjonal turiststrøm til Norge.
Det siste sees både i form av et økende antall Via Ferrata installasjoner så vel som kabelbaner, fotoplasser i Lofoten og annen tilrettelegging av allment utilgjengelige områder som direkte eller indirekte påvirker etablerte klatreområder.

Fellesnevneren for disse eksemplene er at de er drevet av kommersielle interesser og at de på ulik måte påvirker og er i konflikt med etablerte klatreruter og/eller områder, samt at de er av en karakter som er irreversible når de først er gjennomført.

 

Uten navn

Det viktigste er å unngå at det skjer enn å kritisere og rope høyt når det har skjedd. Lokale klatremiljøer må involveres i forkant av at tiltaket gjennomføres. Offentlige myndigheter/regulatorer må sørge for at det gjennomføres reelle høringer, samt at disse høringene må bli vektlagt i saksbehandlingen dersom tiltaket krever godkjenning. I et noe større perspektiv er det en sentral forutsetning for en langsiktig og bærekraftig forvaltning av våre natur ressurser.

Norsk Tindeklub mener at den norske tradisjonen for friluftsliv i høyfjellet, der prinsippet om sporløs ferdsel står sentralt, er en grunnleggende forutsetning for en bærekraftig og langsiktig forvaltning av våre fjellområder. Den norske klatreetikken og det norske samstemte synet på hva som er akseptabelt har også påvirket det internasjonale klatremiljøet. Ledende alpinister benytter blant annet begrepet ”Norwegian style” ved omtale av alpine ruter som er gått i god stil og uten bruk av borebolter. Gjennom Norges klatreforbund og de lokale klatreklubbene har det også utviklet seg en kultur rundt retningslinjer for bærekraftig og fornuftig bruk av borebolter i etablerte, så vel som nye klatreområder.

Så hvorfor er Norsk Tindeklub og flertallet av det norske klatremiljøet så klare på at prinsippet om sporløs ferdsel er viktig?
Opp gjennom den alpine fjellklatringens historie har det vist seg at det å finne og mestre linjen man har sett seg ut er en viktig del av den friluftsopplevelse som alpinklatring i høyfjellet gir. For de aller fleste som selv har klatret i fjellet, vil faste installasjoner redusere disse viktige elementene i klatreopplevelsen. Kravene til å lese fjellet og skaffe seg erfaring med trygg bruk av naturlige sikringsmidler blir redusert ved økt tilrettelegging. Dermed oppstår et dilemma ved at klatreopplevelsen forflates og ødelegges for de som ønsker å gjenoppleve det førstebestigerne opplevde, som jo er en sentral dimensjon av friluftsopplevelsen i høyfjellet. En klatrefører vil selvfølgelig også gjøre det enklere å finne linjen og er seg selv en type tilrettelegging. I motsetning til borebolter og andre permanente installasjoner kan imidlertid klatrerne selv velge bort klatreføreren dersom de ønsker en ”ren” bestigning.
Det er allment akseptert at bruk av borebolter og annen tilrettelegging i fjellet medfører færre og enklere krav til veivalg, egenferdighet, konsekvensanalyse og sikringsarbeid. Det blir lettere å komme seg opp ruter der man ikke har overskudd og margin ved å senke terskelen som et alternativ til å utvikle egne ferdigheter.

john muir

Dersom det først er boret noen bolter i et fjellmassiv vil gjerne bruken av
borebolter eskalere ved at tilreisende klatrere lettere vil oppfatte at det er akseptabelt å selv bore seg til en bestigning. Utviklingen blir irreversibel.
Den som borer bolter i fjellet bidrar til at stadig flere vil begi seg ut på tur over evne uten å ha utviklet tilstrekkelig og livsviktig alpin-/klatreerfaring. Slik erfaring er helt avgjørende for å håndtere situasjonen hvis planen om å følge rekken av borebolter må endres. Sikkerhetsrisikoen øker enda mer når det bores bolter utenom etablerte sportsklatrefelt der det ikke er noen klatreklubb som tar ansvar for å dokumentere, kontrollere, vedlikeholde og skifte ut gamle bolter.
Blant dem som klatrer i høyfjellet vil det imidlertid kunne være diskusjoner om det kan være akseptabelt å plassere en enkelt håndboret bolt for å etablere en ny rute uten å sette seg i livsfare. Norsk Tindeklubs generelle syn er at dilemmaet bør unngås ved at klatrere velger seg linjer i fjellet de er kompetente til å klatre uten å risikere slik livsfare. Det kan innebære at mer aktive og kompetente klatrere kanskje blir førstebestigeren, eller at en må trene mer for å kunne komme tilbake og gjøre bestigningen på en sikker måte når egen form og forholdene gjør det trygt.
Ved å senke terskelen for kravet til egenkunnskap og ferdigheter, kan den kommersielle verdien av enten en aktivitet (Klatrefestivalen) eller turistområder (Via Ferrata, Sky Lift osv) på kort sikt øke. Norsk Tindeklub ser svært bekymringsfullt på denne utviklingen som vi mener kan redusere verdien av etablerte klatreområder, og på lang sikt virke mot sin hensikt også for kommersielle aktører.
Som en nasjonal klatreklubb vil Norsk Tindeklub gjøre tiltak for å fremme disse synspunktene både innenfor og utenfor klatremiljøet i Norge slik at vi kan bidra til en fornuftig forvaltning av våre fjell og klatreområder. Våre fjell og øvrige klatreområder er vår og fremtidige generasjoner sin arena for å utøve tindesport, og vi har alle et ansvar for at det ikke forringes gjennom kortsiktig og uklok bruk.

Henningsvær
Henningsvær

Fotoplass Henningsværveien ved Prestenbuldrene

Det er under vurdering at det skal bli etablert en panorama/fotoplass ved Prestenbuldrene, noe som vil påvirke Prestenbuldrene i negativ forstand. Ved etablering av en slik fotoplass kan det være irreversibelt med tanke på buldrene og dermed skade Lofoten som en viktig klatredestinasjon. Det blir foreslått at klatremiljøet i Lofoten selv kan møte Statens Vegvesen for å diskutere etablering av parkeringsplasser i fremtiden. Dette vil resultere i at man kan ha en tett dialog med kommunen, noe som er høyst viktig med tanke på den klatredestinasjonen Lofoten er. Norsk Tindeklub stiller seg bak klatremiljøet i Lofoten, og her kan dere lese høringsuttalelsen

Her et tre vedlegg som beskriver buldrene og historien bak i sin helhet: vedlegg 1, vedlegg 2, vedlegg 3. 

IMG_4741
IMG_4741

Innsigelser til arealplanen til Vågan kommune i Lofoten

Norsk Tindeklub er gjort kjent med at det foreligger planer om omregulering av områdene rundt Festvåg i Lofoten som er ett av de mest populære områdene for utendørs klatring i Norge. Det foreligger også planer om etablering av taubane/via ferrata i samme område. Vi stiller oss meget kritiske til dette og stiller oss helt og holdent bak innspillet som er levert til Vågan Kommune i forbindelse med høring av arealplanen. Les mer her

Her står også tidligere uttalelse fra NKF, NTK, Nortind og DNT Fjellsport angående etablering av Via Ferrata. Les mer her

datauri-file
datauri-file

Minneord Per Vigerust

Her kommer et minneord om Per Vigerust skrevet av Ralph Høibakk og Anders Opdal

(Per Vigerust er helt til høyre i bildet til høyre. Det er fra Tirich Mir ekspedisjonen i 1964): 

Per Vigerust er død, 87 år gammel.

For oss som begynte å klatre på 1950-tallet, var Per Vigerust et fenomen. Han var fra naturens side en atlet, utrustet med kjempekrefter, og han hadde en innebygget giro som gjorde at han presset til håndstående på rekkverket 4 etasjer over betonggulvet i den gamle hovedbygningen på NTH, for deretter å balansere bare på en hånd mens forskremte medstudenter snudde seg vekk.

I flere år var han ubestridt Norges beste klippeklatrer. Den som skal klatre Vigerust Spesial på Kolsås, skal fortsatt ha fingre av stål. Hvis Per hadde vært ung i dag, ville vi han ha vært en buldrekonge og høyt på lista i verdenscupen.

For oss som kom til NTH midt på 50-tallet, ble Per en slags Gudfar. Han åpnet sitt hjem og sitt kjøleskap for sultne studenter. Han hadde bil og var sjåfør på utflukter til Innerdal. Vinterklatring av vanskelige ruter ble for første gang gjennomført sammen med Per: Nordvest-eggen på Dalatårnet og den lange totaltraversen av Skarfjell-Trolla ryggen bærer hans signatur. Førstebestigning av den 500 meter høye Nordveggen på Skarfjell i 1962 sammen med Anders Opdal, var uten tvil den vanskeligste klatreruta i Norge til da.

Alpesomrene 1961 og 63 ble uforglemmelige reiser sammen med Per. Han hadde kjøpt ny VW Boble. Som alle med ny bil, kjørte han forsiktig for å unngå skrammer. Det ble lang bilkø bak oss. Anders og Ralph maste: Dette er en bil, ikke en trehjulssykkel. Etter en stund ble vi stoppet av politi. Nå får han kjeft for at han ikke kjører til side og slipper andre forbi, tenkte jeg. Du kjører litt fort, sa politimannen. Endelig en politimann med humør og ironi, tenkte jeg. Men nei, det var alvor. Kranglingen i bilen hadde gjort at vi alle hadde oversett skiltet med 40 km fartsgrense. Fartsbot etter 30 km med ny bil! Per tok dette som et tegn fra forsynet. Han ble råkjører. Det gikk det fillebilen klarte på resten av turen. Vi feide forbi gult lys og enveiskjøringer.

Vi klatret vanskelige ruter over alt i Alpene: Wetterstein i Tyskland, Mont Blanc-området i Frankrike, Dolomitene i Italia, Wilder Kaiser i Østerrike. Parolen var ubønnhørlig: Flest whiskey, senest i seng, først opp, klatre svære flerdagsturer. Det skulle vises ar det fortsatt bodde vikinger i Norge.

Den største opplevelsen sammen med Per ble likevel ekspedisjonen til Østtoppen på Tirich Mir i 1964. Det at vi førstebesteg fjellet, blekner i forhold til at vi, som det eneste kjente tilfellet, klarte å narre Arne Næss i en practical joke. Arne var ekstremt tunglurt og hadde selv en historie for å ha fått folk på kroken med de mest vanvittige påfunn. Per skrev et brev til Arne, tilsynelatende fra hans kone Siri, om at hans sønn Ragnar hadde strøket til en eksamen i filosofi fordi han hadde tullet for mye med damer. Arne slukte agnet og skrev trøstebrev tilbake til Siri og Ragnar.

Per var et varmt og raust menneske. Han hadde en kunstnersjel. På klassisk gitar lokket han fram klanger som gjorde at hårene på ryggen reiste seg, eller at en tåre trillet. Han røkte flatklemte Medina eller Simon Artzt med munnstykke, mens han filosoferte over livet og det som opptar unge menn mest. Under studieår i Graz hadde han lært både seg de vakreste Alpesangene, som La Montanara, og noe av de råeste studentervisene. Latteren satt løst hos Per.

Vi savner deg Per!

Anders og Ralph

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

DSC06696
DSC06696

Rapport fra kameratredningskurs, 9-11. juni

Norsk Tindeklub arrangerte kameratredningskurs for første gang i historien der Øyvind Salvesen var kursleder. Kurset foregikk i Oslo på Øvre Sydstup på Kolsås.​​ Seks NTK-ere som var gira på å bli bedre rusta for fjellsesongen ble med på kurs, i ja, relativt overførbare fjellklatreforhold. Værmeldinga lovde nedbør, og nedbør blei det. For øvrig så det ut som om humøret var på topp, og paraplyer og andre hjelpemidler ble anvendt.
Takk til Klatreverket for at vi fikk låne møtelokalet på fredagskvelden, og takk til Øyvind for å fly helt fra Sandnes til Oslo. Ser ut som om kurset falt i smak, og at vi må fortsette å arrangere dette :)

Alle foto: Øyvind Salvesen

DSC06696
DSC06674

 

DSC06677
DSC06694

FullSizeRender
FullSizeRender

Tidsskrift for Norsk Alpinklatring 2017

Tidsskrift for Norsk Alpinklatring 2017

 Klubens årlige tidsskrift er nå sendt ut til våre medlemmer. Bladet blir også å finne hos utvalgte Narvesenutsalg samt fjellsportbutikker.

Geir Arne Bore har pratet med Magnus Midtbø som dras mellom OL og de store veggene. Ragnhild Fagerslett og Tommy H. Søjdis drikker rødvind og blir rørt på Fitz Roy. Paula Voldner spiser blåbær mellom støtinga på Fugløya. Rannveig Aamodt er tilbake som en komplett klatrer etter en alvorlig ulykke og lar seg intervjue av Geir Arne Bore. Thomas Meling sender Arctandria i bandana, mens han nedgraderer det våte cruxet. Sindre Bø møter seg selv i Feda-spegelen. Jo Gjedrem tar racket til nerdenivå med et utvalg av Norges fremste alpinklatrere. Flere nordmenn har hatt et bra år i alpene og deler bildene sine med oss. Tormod Granheim topper alle 4000-meterene i alpene og skal bruke mer tid på kjøkkenet. Øyvind Næss byr på stemningsrapport fra Gygrestolen. Klatreduoen Wide BoyZ har besøkt rånebygda Bø. Joakim Olosson & Co deler noen obskure istapper i indre Telemark. Siw Ørnhaug tar helikopteret ned fra Hægefjell. Vi tipser aspirerende støtere om Ånås, den glemte perlen mitt i Telemark. Marius Grimsæth mimrer om vinterklatring på Hægefjell i et annet århundre. Ben Johnsen og Ivar Walaas oppsummerer Alf B. Bryns fantastiske klatrekarriere og utviklingen i Norsk klippeklatring. Morten C. Myhra deler sine stemningsfulle bilder fra Hurrungane. Jo Gjedrem tar en historisk og etymologisk gjennomgang av joikabegrepet. Sondre Kvambekk glemmer stil-longs, men sender Sons of Anarchy. Leiv Aspelund får tigerblikket i Viglesdalsveggen. Sigve Elstad viser hva han allerede kan i Patagonia. Knut I. Tønsberg oppfører seg andektivt i Zanskarfjellene. Erik Enitch reflekterer over livet og risikoen vi klatrere utsetter oss for. Arne Larsen og Øyvind Bruland gir oss et innblikk i forholdet mellom fører og klient når Soggemoen og Hall besteg Midtre Skagastølstind i 1884. Hytta på Bandet har fått en make over. Sigurd Felde & Co kombinerer klatring og førstehjelp. Bo Andersen forteller om rus, The Doors og bil-epic etter første vinterbestigningen av Mardals- og Skagastølsryggen i 1983.

Kan også kjøpes på f.eks. VPG: https://www.vpg.no/dvd-b%C3%B8ker/225425/tidsskrift-for-norsk-alpinklatring-2017

TFNAK2017_test_23022017_15

TFNAK2017_test_23022017_17

NTK_Skagdalen_LarsFlatoNessa_01
NTK_Skagdalen_LarsFlatoNessa_01

Kameratredningskurs for NTK

Etter interesse fra medlemmer har vi satt opp et kameratredningskurs for NTK’ere 9-11. juni i Oslo. Dette vil gå over 2,5 dag, der fredag kveld er teori, mens lørdag og søndag er pratisk øving utendørs. Instruktør vil være medlem Øyvind Salvesen, som også driver med tindeveglederutdannelsen. Prisen vil være 1500 kroner per person. Bindende påmelding (500 kr betales ved påmelding)

Det er kun 6 plasser, så meld deg på med en gang hvis du vil være med!
Påmelding skjer til nestleder Lisa Kvålhaugen Bjærum på lisa.bjaerum@ntk.no
lisa_bjærum
hilsen styret i NTK
OLYMPUS DIGITAL CAMERA
OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Referat fra Norsk Tindeklubs Alpin Klatresamling 2017

Årets Alpin Klatresamling på Stetind hotell, i regi av Norsk Tindeklub, blev ett lyckat arrangemang med en grandios avslutning på Stetind i vindstilla och sol. Det var tre år sedan alpin klatresamling sist arrangerades, då i Lofoten. Tindekluben planerar en ny hytte i Stetind-området, så det var naturligt att lägga träffen där i år. Det finns också otroligt många fina linjer i området som ännu ej har blivit bestigna, så potentialen för nya turer är enorm. Nya turer, fina dagar på fjellet, trevligt umgänge och lärorika föreläsningar är vad vi i arrangörskommittén, Emma Wichardt och Signar Nilsen, hoppades på. Vi tror vi träffade mitt i blink!

DCIM100GOPROGOPR0331.JPG

Foto: Christian Dramsdahl

Träffen varade i tre dagar, med uppstart torsdag kväll, och ca 25 deltagare kosade sig på fjellet med klatring och skikøring. Första dagen var det god stämning och kamratskap på Hamarøyskaftet, då fyra replag prickade værmeldingen akkurat och fick en klar och fin dag medans skydekket och snön låg tät över Stetind. Tvärs över dalen från Hamarøyskaftet vart det gått en ny islinje (WI6) av Marius Olsen, Edvard Middleton och Kristian Vindvik. Många gjorde ett försök på Stetind under lördagen, men pga tätt skydekke kom inte alla upp. Men bilderna talade sitt tydliga språk; även om inte vädret är topp så kan det vara fantastiskt på tur i fjellet. På kvällen vart det hållt ett föredrag/workshop i fjellmedisin av mig, Emma Wichardt, samt en odyssé över utvecklingen av stegjärn och yxor av Marius Olsen. Goda tilbakemeldingar från deltagarna avslutades med en delikat och trevlig
bankettmiddag.

Foto Signar Nilsen - kveldsførelæsningFoto: Signar Nilsen

Sista dagen var dagen med stort D. Knallbra værmelding gjorde att 11 stycken av oss bestämde oss för att gå på Stetind. Vindstilla och sol, som den bästa dag i april. Magisk ljus i blomkålsformationerna på toppen. Glad och uppsluppen stämning. Puderlätt orörd snö alla 1300 höjdmeterna ned på skidor. Alpina Klatresamlingen 2017 kunde knappast ha avslutats på ett bättre sätt!

Foto Signar Nilsen - descent Stetind
Foto: Signar Nilsen

Vi satsar på lika stor succé nästa år! Lokasjon får vi återkomma med, men vi kan nästan lova att det kommer finnas ännu mer orörda linjer och storslagen natur!

Text: Emma Wichardt

WEB ONLYwww.ivarkvaal.com
WEB ONLYwww.ivarkvaal.com

Hurrungane og villreinen

I vinter har villreinen i Hurrungane det problematisk med tanke på å finne mat pga. lite og veldig hard snø. Verneforvaltningen og friluftsmiljøet i Sogn har gått ut med en oppfordring at man venter med turer i Hurrungane til våren. Villreinen er mest redd folk.  Forstyrrer vi reinen, kan den trekke seg vekk og i verste fall miste kalven den bærer på. Et nytt menneskespor kan være nok. Reinen skremmes og vil slite enda mer med å finne mat.
Styret i NTK tenker at som fjellfolk og naturentusiaster bør vi vise hensyn. Se mer detaljert informasjon her: 
http://www.nasjonalparkstyre.no/Jotunheimen/Nyhende/Pa-pudderjakt–vis-omsyn-til-villreinen/
NTK-logo Middels
NTK-logo Middels

Generalforsamling i Norsk Tindeklub 2017

Årets generalforsamling blir avholdt i Det Norske Videnskaps-Akademi i Oslo lørdag 21. januar 2017 kl. 1700. Formell innkalling er sendt per epost og ligger også på medlemssidene.
I år som i fjor vil vi arrangere en uhøytidelig innendørs buldrekonkurranse for de som har lyst til å være med på det. Dette vil skje kl. 1200 på Buldreverket.
Middagen etter generalforsamlingen er gratis, og vi foretrekker kort ved kjøp av drikke. Velkommen!
Påmeldingsfrist er torsdag 12. januar. Spesifiser om du vil være med på middagen og/eller buldrekonkurransen.
unnamed-12-2
unnamed-12-2

Alpin klatresamling i Tysfjord

23-26. februar blir det klatresamling i Tysfjord!

Her er foreløping program til samlingen:

Torsdag:
19.30 Velkommen ved Emma/Signar. Signar viser forslag til turer i området.
Middag

Fredag:
06.30-08.30: Frokost
Middag
20:30 Marius Olsen fra Varri A/S forteller om is/alpint utstyr. Historikk, Q&A.

Lørdag
06.30-08.30: Frokost
Kveld: Foredrag (hvem som skal ha dette er ikke klart i skrivende stund)
Bankettmiddag.

Søndag:
06.30-08.30: Frokost
Formiddag:
«Alpin færdsel med kramponger og isøks», praktisk økt. Tips og tricks med Marius Olsen fra Varri A/S.

Utlån av demoutstyr fra Petzl på lørdag/søndag. Begrenset antall, ta med eget utstyr til klatresamlingen.

Mammut og 7blåner stiller også med utlånsutstyr, vi kommer tilbake til dette.

 

Det er og klart med overnatting. Klatresamlingen kommer til å ha Stetind Hotell som base, og unde er en prisoversikt. Booking skjer direkte til hotellet på stetindhotell@gmail.com eller 75774100. Begrenset antall plasser!

Enkeltrom fredag – søndag, inkl. helpensjon og 3-retters middag lørdag: Kr. 2980,-
Tillegg for overnatting torsdag til fredag, inkl. frokost / matpakke fredag: kr. 800,-

Dobbeltrom fredag -søndag, inkl. helpensjon og 3-retters middag lørdag: kr. 2280,-
Tillegg for overnatting torsdag til fredag, inkl. frokost/matpakke fredag: Kr 500,- Prisene gjelder pr. person i dobbeltrom.

Dersom noen ønsker å delta på banketten lørdag kveld koster denne 450,-.
Det er også mulig å spise middag uten å bo her. Dagens middag koster 190,-.

Info om andra overnattningsmuligheter i området kommer snart, det gjør også mer detaljert program.

Hilsen NTK arrangementskomitte. Spørsmål kan sendes til signar.andre.nilsen@ntk.no

 

ntk-flyer-alpinsamling17

storpillaren-olsund
storpillaren-olsund

Tidsskrift for norsk alpinklatring

Tidsskrift for norsk alpinklatring / Norwegian Alpine Journal

Vi samler nå inn stoff til Tidsskriftet som utgis neste år. Dersom du har tips til relevant stoff eller ønsker å bidra, så ta kontakt med Kjetil Grimsæth på kjetil.grimsath@ntk.no.

Frist for levert materiale er 23.desember 2016. Vi ønsker derfor å komme i dialog med bidragsytere så raskt som mulig. Bladet baseres på idealistiske bidrag.

 

 

We welcome queries on article ideas for the Norwegian Alpine Journal 2016. Please contact Kjetil Grimsæth, kjetil.grimsath@ntk.no, if you have suggestions for relevant articles and/or contributors for next years journal.

Please Note: Deadline for submissions is December 23rd, 2016. The journal is based on non profiting contributors.

storpillaren-olsund

Martin Skaar Olsund på Freya, Vågakallen. Foto: Torbjørn Solheim.

LitografiStorenEnersen-page
LitografiStorenEnersen-page

Litografi av Store Skagastølstind

Siste sjanse til å få Storen på veggen

LitografiStorenEnersen-page

Daniel T. Enersens litografi av Store Skagastølstind er et av de mest kjente bildene fra norsk høyfjell.
Bildet er laget ca. 1929 og ble trykket i 200 eksemplarer. Nå har Daniel Enersens arvinger kommet over 15 stk. av disse orginaltrykkene, som de ønsker å selge. Dette er siste gang litografiet av Storen blir lagt ut for salg.
Motiv: 26×39 cm
Ark: 49×62 cm
For bestilling, kontakt:
Ole Daniel Enersen
epost: ole.daniel.enersen@gmail.com
Telefon: 22 19 78 79
Mobil: 901 91 425

forside
forside

Tidsskrift for Norsk Alpinklatring 2016

Årets tidsskrift er nå sendt ut i posten til klubens medlemmer. Det finnes i utvalgte Narvesen-butikker, fjellsportbutikker og klatresentre.

Her kan du blant annet lese om:

  • Vågåkallen spesial – les historier fra Odd-Roar Wiik, Arild Meyer og Martin Skar Olslund 
  • Etter jordskjelvet i Nepal – Jon Gangdal rapporterer
  • Intervju med Hilde Bjørgås og Thorbjørn Enevold
  • Turrapporter bla fra Grønland, Blåmannen og Trollveggen

Og mye mye mer.

  • Utgiver: Norsk Tindeklub
  • Publisert: Mars 2016
  • Redaktør: Kjetil Grimsæth
Tidsskriftet kan bestilles på nett hos VPG: Tidsskrift for Norsk Alpinklatring 2016
Styret takker redaksjonen for arbeidet de gjør med Tidsskriftet!
Under er noen utdrag fra bladet:
vagakallenRAR
NTK-logo Middels
NTK-logo Middels

Vindkraftutbygging på Fosen.

Som sikkert mange har fått med seg, så planlegges det vindkraft på Fosen. Det er jo flott at det satses utvikling av kraftverk med en fornybar profil, men NTK stiller seg kritiske til inngrepene det vil gjøre på naturen og klatreområdene i området. Under følger et brev som ble sendt aktører i saken.

 

OPPROP MOT VINDKRAFTUTBYGGING PÅ FOSEN

Det har altså blitt klart at Statkraft med samarbeidspartnere bygger ut en stor vindmøllepark på Fosenhalvøya. I disse klimatider så er det flott at det tas initiativ til å bygge ut kraftverk av fornybar art. Når det er sagt, ser vi med skepsis på ødeleggelsene og naturinngrepene dette vil føre med seg! Utbyggingen på Fosen har så store konsekvenser for naturen at vi mener at prosjektet ikke kan karakteriseres som ”grønn energi”. Norsk Tindeklub er en klubb med erfarne klatrere som fremmer sporløs bruk av fjell og andre klatreområder. Vi opplever økt medlemstall som følge av at klatrere ønsker å vise standpunkt i forhold til dette. Vi ønsker med dette å belyse det vi mener er uheldige sider ved denne utbyggingen.

Fosen er et yndet reisemål for mange klatrere, ikke bare fra Trøndelag, men fra hele verden. Her kan det klatres hele året; buldring, sportsklatring, isklatring og naturlig sikret klatring. Fra de første klatrerne oppdaget potensialet i dette området, så har naturen og omgivelsene blitt behandlet med respekt. Dette er gjort gjennom å begrense bruken av faste installasjoner; det vil si bolter i fjellet og via ferrater/jernveier. Årsaken til at dette er sett på som viktig er fordi klatrerne har ønsket å bevare den unike urørte naturopplevelsen. Alle som har vært på tur i utenlandske fjell, for eksempel Alpene, har sett hva den grenseløse utnyttelsen og utbygging av fjellene der gjør med opplevelsen av å være ute i naturen. Der kan man ikke bevege seg fritt uten å bli påvirket av menneskelige inngrep. En reaksjon på dette er at europeere kommer til Norge for å oppleve nettopp denne type natur. Fosenhalvøya har mange andre typer friluftsturisme enn klatrere, blant annet fra tilreisende fiskere. Hva vil de tenke når utsikten blir fylt med vindmøller? Det er et viktig poeng for norsk turisme å beholde den urørte naturen! I tillegg er det viktig for de fastboende på Fosen å kunne oppleve urørt natur rett utenfor døra.

Hvis det først skal gjøres store naturinngrep er det viktig at de er dokumentert lønnsomme, både i klimaregnskapet og det økonomiske regnskapet. «Mest kraft med minst mulig inngrep» vil være en viktig rettesnor i utviklingen av kraftverk som er lønnsomme, samtidig som de er mest mulig naturskånsomme. Det er ikke verdt å ødelegge dyrebar natur for noe som ikke gir god uttelling. Vi mener disse prinsippene ikke er godt nok ivaretatt i dette prosjektet.

Norsk Tindeklub jobber for at utvikling av nye klatreområder skjer på en måte som ivaretar naturopplevelsen for de neste generasjonene. Vindkraftutbyggingen på Fosen vil ikke bare ødelegge klatreopplevelsen i årene som kommer, det vil også ødelegge naturopplevelsen for alle som bor på Fosen og verst av alt: den vil rasere naturen. Vi mener derfor det er sentralt at det i den kommende prosessen blir nøye vurdert hvor, og hvordan, veier og annen infrastruktur blir plassert. Norsk Tindeklub ønsker å kunne bidra med innspill i en slik prosess.

med hilsen

Styret i Norsk Tindeklub.

 

Dette ble sendt til:

Ordfører Åfjord: Vibeke Stjern, vibeke.stjern@afjord.kommune.no
Ordfører Roan: Einar Eian, einar.eian@roan.kommune.no
Fosnafolket: redaksjonen@fosna-folket.no
Adresseavisen: 07200@adresseavisen.no
NRK Trøndelag: 03030@nrk.no
Åfjord Utvikling: david@afjordutvikling.nopost@afjordutvikling.no
Fosen Naturvernforening: mosteras@online.no
Statkraft: knut.fjerdingstad@statkraft.com
P1020482_justert
P1020482_justert

Artikkel om Slingsby i «The English Historical Review»

Det ble i oktober 2014 publisert en artikkel i det britiske historietidsskriftet «The English Historical Review» om William C. Slingsby. Styret har blitt tipset om dette og fått tilsendt en PDF-fil. På http://ehr.oxfordjournals.org/content/129/540.toc kan man lese et gratis sammendrag, og hvis man er interessert i videre lesning, så send en mail til sekretar@ntk.no for å få tilsendt den fullstendige artikkelen!

 

hilsen styret i NTK