Hvorfor er sporløs ferdsel viktig?

Herunder kommer et budskap som vi i NTK mener er viktig å trekke fram i kjølvannet av årets debatter gjeldende ferdsel i fjellet. For øvrig er dette et tema som har preget klatremiljøet i mange år, men her kommer litt julelesning for de som er interessert! God jul, og med ønsker om et sporløst 2018 🙂 

2017 har vært et tankevekkende år der etikken og moralen i det norske klatremiljøet har blitt etterprøvd. Debatten har vært stor, og spesielt med tanke årets hendelser på Hægefjell, i Lofoten og senest på Prekestolen. Tema om plassering av borebolter, fotoplasser, via ferrata og en generell kommersialisering av friluftslivet i Norge skaper debatter og dilemmaer i det ganske land. Norsk Tindeklub mener at det er viktig å stå frem og formidle vårt budskap mer enn noen gang.

Prinsippet om sporløs ferdsel står sentralt hos NTK, men ikke minst er også en del av den norske friluftslivstradisjonen. Det innebærer at man skal etterlate naturen slik den var da man kom dit. I klatresammenheng, verne om naturlige sikrede ruter spesielt i høyfjellet der man etterlater seg lite eller ingen spor. Mange drar på tur i Norge, både nordmenn og utlendinger, for å oppleve denne stillheten og roen i fjellet der det ikke finnes faste installasjoner. Hvis man er interessert i å oppsøke dette i høyere grad er det kun en flybillett og 2 timer unna til Alpene. Begrepet “Norwegian style” har også blitt trukket fram de siste par årene, og dette begrepet innebærer klatring på naturlige sikringer uten faste installasjoner. Dette begrepet blir også trukket fram i utlandet, og mange norske klatrere er faktisk foregangspersoner for dette begrepet. Dette må vi huske på, og stå inne for som norske klatrere. Spesielt dersom kommersielle interesser kommer inn i bildet, må vi stå enda sterkere for det vi mener omkring sporløs ferdsel. Det oppstår et dilemma når man kan tjene penger på kommersielle tiltak, men at man fortsatt har et ståsted der sporløs ferdsel står i sentrum. Hvordan skal man løse dette?

Mange plasser i det ganske land fremstår fortsatt som urørte og rene, og det krever krav til veivalg, egenferdighet, konsekvensutredelser og ikke minst godt sikringsarbeid. Gjennom å bevare høyfjellsområder boltefritt vil man kunne gjenoppleve den samme opplevelsen som førstebestigerne. Ikke minst kan man også få økt mestringsfølelse, fordi det nettopp krever en viss form for veivalg, egenferdighet, konsekvensutredelser og godt sikringsarbeid. Gjennom å ivareta fjellet i den samme naturlige forfatning, vil senere etterkommere oppleve det eventyret med å klatre på naturlige sikringer.

I tillegg til å ivareta opplevelsen, er det også et sikkerhetsaspekt ved bolteutviklingen. Gjennom å etablere nye fullboltede ruter på Hægefjell, bolte en rute på Prekestolen for filminnspilling, endre arealplaner slik at man kan bygge ut via ferrata, vil man få flere ut i fjellet som kanskje ikke gjør seg opp nøye vurderinger om hvordan det faktisk er å ferdes ute i den norske fjellheimen. Dette er potensielt farlig, og vi ser bekymringsfullt på denne utviklingen.

Det er sikkert mange klatrere som har hatt de samme diskusjonene i sine respektive miljø, noe som er vel og bra. På den andre siden er det ikke vi som klatrere som utøver myndigheten til å gi løyve til bolting og tilrettelegging i den norske fjellheimen. Det er faktisk det offentlige. Kommuner og grunneiere er de som har mest makt i denne situasjonen, men har de mest kunnskap om hva som er etikk og moral i det norske klatremiljøet? Når vi klatrere vil bolte opp et nytt sportsklatrefelt må vi spørre grunneier. Når vi har lyst til å gjøre en filminnspilling på et naturmonument må vi spørre kommunen. Når vi har lyst til å lage en klatrefestival som innebærer nyboltede ruter i området må vi spørre kommunen. Vet de hva som er konsensus i miljøet? Nei. Dette er noe Norsk Tindeklub vil jobbe ytterligere for; å nå ut til det offentlige i høyere grad og presisere hvor viktig sporløs ferdsel er. Det er grunnet i at vi må ivareta fjellet i henhold til de norske friluftslivstradisjonene samt verne om det nye begrepet “Norwegian style”. Vi vil gjerne skape en dialog og en konstruktiv debatt rundt dette temaet i fremtiden.

2 svar til Hvorfor er sporløs ferdsel viktig?

  1. Sindre Bø

    Hei, jeg støtter i all hovedsak budskapet i denne kronikken, men viser til formuleringen «Gjennom å etablere nye fullboltede ruter på Hægefjell, bolte en rute på Prekestolen for filminnspilling, endre arealplaner slik at man kan bygge ut via ferrata, vil man få flere ut i fjellet som kanskje ikke gjør seg opp nøye vurderinger om hvordan det faktisk er å ferdes ute i den norske fjellheimen.»
    Dette gir inntrykk av at det fins en bolta klatrerute på Preikestolen. Det gjør det ikke. Tvertimot er det færre bolter og hengere på Preikestolen nå enn før høstens filmprosjekt. Jeg oppfordrer Tindekluben til å være presis rundt dette, for nå beskriver dere Preikestolen på en måte som gjør at folk vil bli nysgjerrige: Hva heter denne ruta, hvor går den på Preikestolen, hva er graden og hvem står bak den? Kan NTK svare på dette?

    • Lisa Bjærum Post Author

      Det var ikke retta mot Prekestolen, det var retta mot generelle hendelser i år. Det spørs hvordan du leser det. F.eks. så er fullboltede ruter på en sak, filminnspilling på Prekestolen en sak, endre arealplaner for utbygging av via ferrata en tredje sak (noe som skjer i det ganske land). Men beklager at formuleringen gjorde at man kunne misforstå budskapet.

Legg igjen en kommentar

Du kan bruke enkel HTML kode. Din e-postadresse vil ikke bli publisert.