Arkiv

Pesten på Jernskarstind

15.08.20 Marcus Navjord Winnem, Marco Lilli, Jo Gjedrem

Ruten går på veggen til venstre for normalruten fra Jernskaret. Fin, jevn klatring i fast fjell.

1 taulengde, ca. 50 m. grad V

Et stykke opp fra skaret går en smal hylle ut til venstre med en kort overhengende vegg over seg. Start ved enden av hyllen opp bratt riss. Etter tre til fire meter er man på en ny liten hylle. Fortsett rett opp fine riss i veggen over med retning mot et kort dieder. Klatre starten av diederet og traverser ut på veggen til venstre. Fortsett svart mot venstre til et overheng som splittes av et håndriss. Standplass under overhenget.

2 taulengde, ca. 50 m. grad VI-

Gjennom overhenget (kruks) og videre opp grove riss i svaet over. Fortsett opp bratt dieder, med et opptak på slutten og inn på et slakt sva. Standplass her. Videre lett klyving til toppen.

Torfinnstindane – Classics revisited

Gamle venner kan iblant trenge nye besøk.

Høyde på Midtre og Vestre Torfinnstind er revidert.

Rutebeskrivelse for travers av Torfinnstindane.

Av Tore Jyssum

Øystre Torfinnstind 2120m

Torfinnstind er et markant fjell ved Bygdin som består av tre topper. Den østre av toppene, Øystre Torfinnstind, er høyest.

Denne toppen ble kalt Bruri av lokale fedriftsfolk før turistene inntok fjellet. Midttoppen og Vesttoppen het da Brurefølget.

Traversen over de tre Torfinnstindane er en klassiker og er udelt enklest fra øst mot vest. Øystre Torfinnstind atskilles fra Midtre Torfinnstind av det østre V-gapet eller toppskaret. Midtre Torfinnstind atskilles fra Vestre Torfinnstind av det vestre V-gapet.

Bestigningshistorien for Torfinnstindan startet 16.juli 1876 da William Cecil Slingsby, Emanuel Mohn og Knut Lykken startet fra Lykkens turisthytte Raufjordheim i robåt vestover langs Bygdin og ble tvunget i land av bølgene. De gikk nordsiden av Bygdin fram til det private «tømmerskuret» og jordhytta ved Nybue felæger, der Torfinnsbu nå ligger. Herfra gransket de Torfinnstindan og besteg samme dag Øystre Torfinnstind via «østre renne». Mohn og Slingsbye beskriver at dette var den østligste av henholdsvis to og tre større renner mot den østre toppen som de helt riktig mente var høyeste topp.DNT Årb.1876 og Norway: The Northern Playground Det er derfor antatt at de kløv opp det som vi under kaller østre hovedrenne. Slingsbye beskriver at de tok til venstre under bratthenget, med sannsynlig overgang til sørøstrenna. Øverst blir denne trang som en «skorsten» slik de beskriver.

27.juli 1894 var A.Saxegaard, Antoinette Kamstrup og Therese Bertheau med kjentmannen Torstein Røine på Midtre Torfinnstind etter den første traversen over østre V-gap fra Øystre Torfinnstind. De returnerte ned renna fra østre V-gap.

Rolv Ødegaard var den første registrerte på Vestre Torfinnstind i 1912.

Den første traversen av Torfinnstindane ble gjort av Fridtjof Vogt Lorentzen, Boye Schlytter og Rolv Ødegaard 14.aug.1920.

Med utgangspunkt Gjendebu gikk de gjennom Langedalen før de gikk opp på Vestre Torfinnstind. Etter nedstigning til vestre V-gap byttet førstemann fra spikerstøvler til «klyvesko» og forsøkte seg oppover i venstre/nordre side av skaret, se rutebeskrivelsen for Midtre Torfinnstind under. Det var da så løst at han kunne plukke takene ut med fingrene, og selskapet forsøkte seg isteden fra sørsiden av skaret. De måtte lempe atskillige løse blokker ned fra hyllene før de fant tak de turte dra seg opp etter til de sto på en «moseklædt avsats», under kalt fothylle. Opptaket var så tungt at de valgte å etterlate sin siste sekk med fotoutstyret i V-gapet. De kom videre enkelt opp til «vesleskaret», og klatringen opp øverste taulengde til Midtre Torfinnstind beskrives svært lik det som står under. Etter overgang til Øystre Torfinnstind og nedstigning til sørøstrennas nedre del, traverserte Schlytter og Ødegaard i massivets sørside til de fant renna som går opp til vestre V-gap. Sekken med fotoutstyret ble hentet, og nede under tinden møtte de Lorentzen som hadde hentet de to øvrige sekkene som hadde vært etterlatt under Vesttoppen.DNT Årb.1921

1 Torfinnst fra sør med anmarsjer 11,5cm 04

Normalveien opp sørøstrenna

T-merket sti følges opp fra Torfinnsbu en knapp kilometer. Ta ikke av fra stien før det begynner å flate ut, kartref. 78480 03290. En kan følge et tråkk av vekslende kvalitet og spredte varder oppover gressganger mot nordvest og innunder hamrene på Torfinnstinden. Et triangulært felt med grov ur krysses i overkant. I grusen under hamrene fins et tråkk, på illustrasjonen kalt ”sti”. Ruta tar opp (Illustrasjonens punkt.1) der hamrene er mindre bratte, idet en ser inn i et bratt hjørne ofte med resterende snø under sørøstrenna. Høyde 1600m. Kartref. 77400 03870.

2 Bilde og kart Torfinnstind ny 11,5cm 06

En klyver opp hyller mot høyre og tar videre rett opp før en går mot venstre (vest) og inn i åpningen på sørøstrenna der den er på sitt smaleste. Den blokkeres av store steiner i to påfølgende opptak. (punkt 2, OBS!). En krysser over til venstre side av renna når den nå vider seg ut. Rennas venstre (vestre) kant følges opp et svaparti, og videre opp den trangere midtrenna. Denne følges eller krysses mot høyre. En stående hammer deler nå den vide sørøstrenna i to smalere renner (punkt 3). Begge sider av hammeren kan gås. Venstre (vestre) renne følges sentralt før en tar enkelt til høyre opp i et rustrødt skar mot østre renne. Høyre (austre) renne starter med et opptak under hammeren, før man kommer opp til et fuktig og derfor iblant glatt sva. Over her møtes rutene, som fortsetter i vestsiden av høyre renne til det flater ut. Rennesystemet vier seg ut ovenfor hammeren, og en fortsetter rett opp mot toppen av renna som igjen smalner og ofte er snødekt. Fra et framspring i rennas venstre kant  går det et galleri ut mot venstre (vest). Punkt 4. Høyde 2000m. Kartref. 77530 04520. Se vardene ute vest på galleriet. En skal her følge galleriet og gode varder videre opp over hyller. Det dreier nord, før det kommer to opptak over sva til ryggen i vest (Punkt 5, vanskelighetsgrad 2). Ryggen følges opp nord til den ofte snødekte østskulderen på Øystre Torfinnstind. Det er kort opp til varden som står på en morsom toppblokk.

Et alternativ som også er brukt er å følge den stadig smalere renna fra punkt 4, opp svakt mot høyre helt til østskulderen. Det er løst øverst.

«Guide-ruta» i sørøstsida av Øystre Torfinnstinden

Et alternativ som tindeførere iblandt bruker for å unngå den løse sørøstrenna i normalveien, er å gå av fra T-merket sti opp fra Torfinnsbu på samme måte som normalveien, men ta av fra tråkket opp gressgangene tidligere, ved kartref. 77700 03700.

En skrår opp vestover og videre rett opp mot en lys vid renne hvor gjerne høyre side klyves rett opp til kartref. 77600 04075. Her starter en lengre travers vestover under de bratte hengene. En kommer over en rygg og går ned i en stor renne (østre hovedrenne) som krysses kartref. 77500 04075. Så følger en oppover en mindre renne mot venstre til neste rygg. Enkelte små varder kan sees. Fra denne ryggen er det få meter ned til illustrasjonenes punkt 3. Normalveien følges videre.

Vestveggen av Øystre Torfinnstind – mot massivets østre V-gap:

3 Torfinnstind Øystre fra Midtre rute 6cm 02

Ute på kanten mot nordvest går det bratt ned noen meter til en rapellblokk med diverse slynger. På slyngene er det påtredd rapellring og etterlatte karabinere, slik det er på alle slyngefestene under traversen. Rappellen herfra er 20m ned til store hyller. Ikke fortsett direkte videre ned i V-gapet, men følg hyllene ned sør med nedklyving til en lavere avsats og rund inn i V-gapet.

Klatringen opp motsatt veg blir etter litt klyving nederst bare 10m:

4 Torfinnstind Øystre klatring fra vest rute 6cm detalj 03 tekstRuta har vært enkel men løs. Utrasing av tidligere stablete blokker i midten av ruta har gitt et opptak over dårlige tak av norsk vanskelighetsgrad 3+.

Midtre Torfinnstind 2112m

Høydeangivelse: Med referanse kartverkets høyde på Øystre Torfinnstind 2120m er basis av varden på Midre Torfinnstind 21.juli 2013 lasermålt til å ligge 7,5m lavere. Dette er bekreftet med repeterte målinger i begge retninger. Avstand 300m. Skardybde mot østre V-gap er 80m.

Østsiden av Midtre Torfinnstind  –  mot massivets østre V-gap: 

Fra østre V-gap går en vestover opp på første sørgående rygg, og denne følges oppover to etasjer til det bratner (varde) og det går et tråkk ut vest til en smal hylle med 2m nedklyving til en stor grusrenne. Denne renna følges enkelt opp til Midtre Torfinnstinden.

Vestsiden av Midtre Torfinnstind  –  mot massivets vestre V-gap:

5 Torfinnstind Midtre fra v hele ruter 05en

Rapell x3. Slynger for første rappell ned øvre hammer finnes over et sva like sør av toppvarden. Under svaet fortsetter hammeren bratt ned til et lite skar, ”vesleskaret”. Rappellen ned hit er 25m, men man ankommer ikke direkte ned i vesleskaret, men sør av dette, og må manøvrere seg på gode hyller inn i skaret.

6 Torfinnstind Midtre fra vest øverst 7cm 07en

Det er 3m opp til hylla vest av skaret, lettest i nord. Her det store steiner og diverse rappellslynger. Andre rappell ned midtre hammer er 20m. En går ut påfølgende rygg til en blokk med rappellslynger. Tredje rappell bringer en ned i V-gapet, de siste meterne som frirappell. Rappellen er 27m.

Klatring opp fra vestre V-gap mot Midtre Torfinnstinden:

Se illustrasjonene over og under.

7 Torfinnstind Midtre opptak nord i vestre Vgap 11cm400pp alt tekst 04en

I venstre/nordre side av skaret starter klatringen opp 10m over små delvis løse tak og med dårlige kilemuligheter. Kortvarig er det svakt overhengende, vanskelighetsgrad 4+.  En ankommer en hylle med litt smågrus under en utoverhengende blokk. Videre er det enklere opp mot eggen til høyre over store blokker og klippedeler. En svinger seg ut på eggen over en stående klippenese. Herfra er det enkelt opp til rappell-slyngene for nederste rappell.

8 Torfinnstind Midtre opptak sør i vestre Vgap 6cm400pp tekst 02Denne nederste taulengden kan også klatres fra høyre/søre siden av skaret, slik førstebestigerne gjorde. Opptaket sør i skaret kan være rimelig greit når det ligger en høy snøskavl her. Ute i sesongen når snøen forsvinner er opptaket utoverhengende. De nederste tre meterne gir tung og oftest fuktig klatring av vanskelighetsgrad 3 – 4 inntil en står på de mosegrodde fothyllene som skrår oppover mot høyre. Herfra blir det enklere opp og bort til venstre på eggen, og opp til rappellslyngene for nederste rappell.

Andre taulengde klatres opp midtre hammer etter at en har spasert inn ryggen til denne. Den er uproblematisk av vanskelighetsgrad 3.

Tredje taulengde starter fra «vesleskaret» rett opp små trinn (3) og så følger en enkel travers til høyre mot og forbi en frasprengt blokk. En står nå under en oppsprukket liten vegg hvor en kan få inn gode sikringer. Når en klatrer opp på gode tak kan en strekke seg opp over kanten og kjenner plutselig et håndtak med plass til to store never, «bøttetaket». Med hendene i bøttetaket er det likevel en liten ballansekunst å komme seg inn på hylla til høyre over. Over hylla er det mange gode kamkile-muligheter. Denne passasjen er av vanskelighetsgrad 4, men fjellet er av utmerket kvalitet og gir nydelig klatring når det er tørt. I forhold til den løse nederste taulengden fra V-gapet kan dette ikke kalles noe «crux», heller en premie.

Fra hylla entrer en uten særlige tak opp på svaet som følges opp til rappellslyngene for øverste rappell.

Vestre Torfinnstind 2090m

Høydeangivelse: Peiling direkte mot Øystre Torfinnstind obstrueres av Midtre. Peiling er utført begge retninger med referanse basis av varden på Midtre Torfinnstind. Høydeforskjell -22m. Avstand 145m. Skardybde mot vestre V-gap er 51m.

Østsiden fra Torfinnstindens vestre V-gap

Fra V-gapet tar en opp sørvest til første rygg, opp denne og vest bort til en renne som igjen følges opp mot Vestre Torfinnstinds østrygg. Fra ryggen må en gå opp mot venstre (sørvest) under topphammeren til en hylle. Fra hylla er det et kort opptak av vanskelighetsgrad 2 mot nord og en passasje over et skråsva (OBS!) til østryggen igjen. En stein med eventuelle rappellslynger er rigget for travers motsatt vei. Videre er det å spasere bort til toppkonus og klyve til varden.

Vesteggen (siste del av normalveien fra vest)

40m vest av toppen smalner toppryggen til en egg. Det er trivelig klatring grad.2 over blokker langs eggen. Oppgang/nedgang til eggen gjøres på den minst bratte 5m høye nordsiden, hvor det er noe løst.

69m vest av Vestre Torfinnstind ligger den vestre fortoppen med høyde 2070m og primærfaktor 5m.

Normalveien fra Torfinnsbu til Vestre Torfinnstind

Ta strandstien til Nybue. Følg T-merket sti opp fra stranden retning Langedalen til den store T-merkete varden 300m vestenfor. Kartref.76860 02680. Følg den skarpe moreneryggen rett oppover og den følgende nosi, og fortsett opp grønne felt og ur til høyde 1700m.  Kartref. 76730  04210.

Gå opp den vide renna ovenfor. Her ligger det uti sesongen ofte hard snø. Ta til venstre/vest i renna opp til åpningen på den trangere renna i toppen av botn. 1800m. Kartref. 76800 04350. Kryss over til venstre/vest og gå opp på den smale skulderen vestafor. Herfra er det grei ur opp vest og nord like til det smalner vest av Vestre Torfinnstind.

Ruter til Vestre Torfinnstind fra vest og nord

Fra oppe i Langedalen, eksempelvis via botn 1766 kan man enkelt ta seg opp til Vestre Torfinnstind. Fra Torfinnseggi er det også grei tilgang.

Torfinnseggi er morsom å gå og forbinder Torfinnstind med Kvitskardstind. Fremdeles kan man finne patronhylsene etter et tysk maskingeværrede på kanten.

Slettmarkspiggen – Classics revisited

En slankere og mer alpin topp enn Slettmarkspiggen sett fra Slettmarkshøe finnes sannsynligvis ikke i hele Jotunheimen, hverken i vest eller aust. 

Sitat Per Hohle  DNT Årbok 1943

1 Slettmarksp fra øst 01

Tinden er lett kjennbar på lang avstand som et markert grisetryne med snuten opp mot nord.

3 Sletmarksp fra vest

Bestigningshistorien starter med Johannes Vigdal som førte engelskmennene Richard L.Harrison, Claude og Herbert Wilson til toppen via Slettmarkskampen i august 1885.

Østeggen ble klatret 20 juli 1942 av Einar Hoff Hansen og Per Hohle. De kløv opp breresten, renna og svaene fra botn nord av Galdebergtjerna, til de sto i skaret mellom Slettmarkshøe og Slettmarkspiggen. I nedre hammer (2. taulengde, se under) fulgte de venstre alternativ. Opp toppkonus klatret de med gummisko det loddrette «cracket» i 10m-diederet. Dette var imponerende i de dager. Einar Hoff Hansen fylte 19år første to uker senere og døde allerede i 1944 under klatreulykken i øststupet på Kolsås. For Per Hohle som var 23 år var det bare starter på en lang fjellkarriere.

Normalveien kommer opp over Slettmarkskampen som bestiges fra T-merket sti på ruta mellom Gjendebu og Eidsbugarden. Fra Eidsbugarden er det raskest å gå T-merket rute 1,5km oppover Oksdalen før en krysser nord og opp langs bekken som kommer ned fra Slettmarkskampen.

Fra Gjendebu følges T-merket sti til den har krysset til sørsiden av Veslåe. For nordryggen av Slettmarkskampen  går en opp forbi høgde 1415 og inn på nordryggen. I det nederste bratte partiet kan en gjerne følge en skåre som skrår opp mot venstre.

For den mindre bratte vestryggen følges T-merket sti opp Veslådalen, over skaret ved vatn 1372 og ned på de grønne flatene sørvest av Rundtom. Ta av ved kartref.6819008500 og gå opp den slakeste lia og ta mot høyre over bratthenget. Ved kartref.6882007760 påtreffes varding. Følg enkelte varder oppover med bratthenget på høyre side. Passér sør av den runde vesttoppen, gå over bassenget bakom og litt brattere opp til toppflata på Slettmarkskampen.

Nedstigning til sadelen mot Slettmarkspiggen: Nedgangen er markert med en varde i sørkanten av toppflata på Slettmarkskampen. En skråformasjon leder som et tråkk ned til en 2m nedklyving til toppen av et skråsva. Herfra fortsetter en opp bak en stående kjempeblokk, for deretter å klyve ned en liten renne (varde).

Dette er sikreste rute. Ved tørre forhold kan en gå ned skråsvaet direkte.

Begge alternativene leder ut på sadelen mot Slettmarkspiggen.

2 Slettmarksp fra Veslåd

Sadelen kan også nåes fra Veslådalen opp over Slettmarkbreen, evt. opp snøbakken fra breen mot 5m-knatten :

Slettmarkspiggen Vestryggen (2) 2020m som passeres nede på vestryggen av Slettmarkpiggen. Oppgangen fra Slettmarksbreen er i sterk avsmelting de senere år. Etter 5m-knatten passeres:

Slettmarkspiggen Vestryggen (1) 2120m, før det blir litt småklyving opp mot toppskaret på Slettmarkspiggen. Det er noe eksponert opp til varden på nordre toppunkt, «Grisetrynet». Sør av toppskaret ligger det lavere toppunktet som er hvor fotografen bør stå når toppbildet skal tas.

Østeggen på Slettmarkspiggen

Klatringen starter i skaret mot Slettmarkshøe.

Skaret nås fra Slettmarkshøe ved å gå ned dennes vestrygg. Ryggen er bred og er dekket av en snøkam. Ryggen ender i en bratt klippe. Sør i klippen går det en renneformasjon ned med blokker som passeres. Nederst i klippen er det en travers på fothyller over noen store blokker og inn i skaret under skarbandet. For linjeføringen se illustrasjonen:

4 Slettmarkshø nedg

Skaret mellom Slettmarkspiggen og Slettmarkshøe kan også nåes fra fra sør, fra botnen nord av Galdebertjerne, slik førstebestigerne av østeggen gjorde. Her har nå breresten nederst smeltet ned og har etterlatt to taulengder med slett fjell og klatring av vanskelighetsgrad 3 til 4, før det blir enkelt videre oppover snørestene og svaene mot skaret.

Skaret kan i tillegg nås fra nord ved å gå opp Slettmarkbreen, med bratt snøbakke opp til skaret.

5 Slettmarksp østeggen

Klatringen:    – se illustrasjonene.

1.taulengde 45m runder til venstre/sør om eggen og følger stablete blokker i diederformet renne oppover til en skulder på ryggen, vanskelighetsgr.3-.

2.taulengde 20m går rett opp sprekkformasjon til venstre for eggen, gr.4+. Alternativ er ut til venstre og opp løse smale renner, mot en grunn bevokst renne, gr.3-.

3.taulengde 40m går i travers til venstre under henget og inn i den grunne bevokste renna. Denne følges enkelt opp mot en tydelig 8m høy kroppsbred pipeformasjon med vertikal åpning østover. Denne klatres dels i spenn og med oppgang på venstre/yttre side, gr.3+. Herfra kort og greit opp på flatryggen under toppkonus.

6 Slettmarksp toppkon

Ryggen spaseres 100m vestover til østhjørnet av toppkonus.

10m sørvest av østhjørnet kommer en opp på standplass under «10m-diederet» (som nok er litt kortere). Fra samme sted kan en klatre svaruta 5m lenger sørvest.

7 Slettmarksp 10m-died

10m-diederet, gr.5+: Det er knapt noe trinn på noen av sidene, men en fantastisk vertikal sprekk 2-6cm bred innerst i diederet. Bergkvaliteten er topp, og det kan festes kiler og kamkiler hele veien oppover. En kommer opp på en fin liten standplass under en stor stein.

2.taulengde opp toppkonus, 20m, gr.3+ : Opp på steinen over standplass og travers litt til høyre og opp renne til standplass under diedermøte dannet av undersiden av v-formet kjempeblokk.

3.taulengde opp toppkonus, 20m, gr.3-: Opp høyre dieder og ut på østeggen med overskritt til taket av kjempeblokken. Siste standplass rett bak.

Herfra kort vassing opp til toppskaret mellom «Grisetrynet» og «Grisepannen».

Torfinnstindane – Classics revisited

 

Gamle venner kan iblant trenge nye besøk.

Høyde på Midtre og Vestre Torfinnstind er revidert.

Rutebeskrivelse for travers av Torfinnstindane.

Av Tore Jyssum

Øystre Torfinnstind 2120m

Torfinnstind er et markant fjell ved Bygdin som består av tre topper. Den østre av toppene, Øystre Torfinnstind, er høyest.

Denne toppen ble kalt Bruri av lokale fedriftsfolk før turistene inntok fjellet. Midttoppen og Vesttoppen het da Brurefølget.

Traversen over de tre Torfinnstindane er en klassiker og er udelt enklest fra øst mot vest. Øystre Torfinnstind atskilles fra Midtre Torfinnstind av det østre V-gapet eller toppskaret. Midtre Torfinnstind atskilles fra Vestre Torfinnstind av det vestre V-gapet.

Bestigningshistorien for Torfinnstindan startet 16.juli 1876 da William Cecil Slingsby, Emanuel Mohn og Knut Lykken startet fra Lykkens turisthytte Raufjordheim i robåt vestover langs Bygdin og ble tvunget i land av bølgene. De gikk nordsiden av Bygdin fram til det private «tømmerskuret» og jordhytta ved Nybue felæger, der Torfinnsbu nå ligger. Herfra gransket de Torfinnstindan og besteg samme dag Øystre Torfinnstind via «østre renne». Mohn og Slingsbye beskriver at dette var den østligste av henholdsvis to og tre større renner mot den østre toppen som de helt riktig mente var høyeste topp.DNT Årb.1876 og Norway: The Northern Playground Det er derfor antatt at de kløv opp det som vi under kaller østre hovedrenne. Slingsbye beskriver at de tok til venstre under bratthenget, med sannsynlig overgang til sørøstrenna. Øverst blir denne trang som en «skorsten» slik de beskriver.

27.juli 1894 var A.Saxegaard, Antoinette Kamstrup og Therese Bertheau med kjentmannen Torstein Røine på Midtre Torfinnstind etter den første traversen over østre V-gap fra Øystre Torfinnstind. De returnerte ned renna fra østre V-gap.

Rolv Ødegaard var den første registrerte på Vestre Torfinnstind i 1912.

Den første traversen av Torfinnstindane ble gjort av Fridtjof Vogt Lorentzen, Boye Schlytter og Rolv Ødegaard 14.aug.1920.

Med utgangspunkt Gjendebu gikk de gjennom Langedalen før de gikk opp på Vestre Torfinnstind. Etter nedstigning til vestre V-gap byttet førstemann fra spikerstøvler til «klyvesko» og forsøkte seg oppover i venstre/nordre side av skaret, se rutebeskrivelsen for Midtre Torfinnstind under. Det var da så løst at han kunne plukke takene ut med fingrene, og selskapet forsøkte seg isteden fra sørsiden av skaret. De måtte lempe atskillige løse blokker ned fra hyllene før de fant tak de turte dra seg opp etter til de sto på en «moseklædt avsats», under kalt fothylle. Opptaket var så tungt at de valgte å etterlate sin siste sekk med fotoutstyret i V-gapet. De kom videre enkelt opp til «vesleskaret», og klatringen opp øverste taulengde til Midtre Torfinnstind beskrives svært lik det som står under. Etter overgang til Øystre Torfinnstind og nedstigning til sørøstrennas nedre del, traverserte Schlytter og Ødegaard i massivets sørside til de fant renna som går opp til vestre V-gap. Sekken med fotoutstyret ble hentet, og nede under tinden møtte de Lorentzen som hadde hentet de to øvrige sekkene som hadde vært etterlatt under Vesttoppen.DNT Årb.1921

1 Torfinnst fra sør med anmarsjer 11,5cm 04

Normalveien opp sørøstrenna

T-merket sti følges opp fra Torfinnsbu en knapp kilometer. Ta ikke av fra stien før det begynner å flate ut, kartref. 78480 03290. En kan følge et tråkk av vekslende kvalitet og spredte varder oppover gressganger mot nordvest og innunder hamrene på Torfinnstinden. Et triangulært felt med grov ur krysses i overkant. I grusen under hamrene fins et tråkk, på illustrasjonen kalt ”sti”. Ruta tar opp (Illustrasjonens punkt.1) der hamrene er mindre bratte, idet en ser inn i et bratt hjørne ofte med resterende snø under sørøstrenna. Høyde 1600m. Kartref. 77400 03870.

2 Bilde og kart Torfinnstind ny 11,5cm 06

En klyver opp hyller mot høyre og tar videre rett opp før en går mot venstre (vest) og inn i åpningen på sørøstrenna der den er på sitt smaleste. Den blokkeres av store steiner i to påfølgende opptak. (punkt 2, OBS!). En krysser over til venstre side av renna når den nå vider seg ut. Rennas venstre (vestre) kant følges opp et svaparti, og videre opp den trangere midtrenna. Denne følges eller krysses mot høyre. En stående hammer deler nå den vide sørøstrenna i to smalere renner (punkt 3). Begge sider av hammeren kan gås. Venstre (vestre) renne følges sentralt før en tar enkelt til høyre opp i et rustrødt skar mot østre renne. Høyre (austre) renne starter med et opptak under hammeren, før man kommer opp til et fuktig og derfor iblant glatt sva. Over her møtes rutene, som fortsetter i vestsiden av høyre renne til det flater ut. Rennesystemet vier seg ut ovenfor hammeren, og en fortsetter rett opp mot toppen av renna som igjen smalner og ofte er snødekt. Fra et framspring i rennas venstre kant  går det et galleri ut mot venstre (vest). Punkt 4. Høyde 2000m. Kartref. 77530 04520. Se vardene ute vest på galleriet. En skal her følge galleriet og gode varder videre opp over hyller. Det dreier nord, før det kommer to opptak over sva til ryggen i vest (Punkt 5, vanskelighetsgrad 2). Ryggen følges opp nord til den ofte snødekte østskulderen på Øystre Torfinnstind. Det er kort opp til varden som står på en morsom toppblokk.

Et alternativ som også er brukt er å følge den stadig smalere renna fra punkt 4, opp svakt mot høyre helt til østskulderen. Det er løst øverst.

 

«Guide-ruta» i søraustsida av Øystre Torfinnstinden

Et alternativ som tindeførere iblandt bruker for å unngå den løse sørøstrenna i normalveien, er å gå av fra T-merket sti opp fra Torfinnsbu på samme måte som normalveien, men ta av fra tråkket opp gressgangene tidligere, ved kartref. 77700 03700.

En skrår opp vestover og videre rett opp mot en lys vid renne hvor gjerne høyre side klyves rett opp til kartref. 77600 04075. Her starter en lengre travers vestover under de bratte hengene. En kommer over en rygg og går ned i en stor renne (østre hovedrenne) som krysses kartref. 77500 04075. Så følger en oppover en mindre renne mot venstre til neste rygg. Enkelte små varder kan sees. Fra denne ryggen er det få meter ned til illustrasjonenes punkt 3. Normalveien følges videre.

Vestveggen av Øystre Torfinnstind – mot massivets østre V-gap:

3 Torfinnstind Øystre fra Midtre rute 6cm 02

 

Ute på kanten mot nordvest går det bratt ned noen meter til en rapellblokk med diverse slynger. På slyngene er det påtredd rapellring og etterlatte karabinere, slik det er på alle slyngefestene under traversen. Rappellen herfra er 20m ned til store hyller. Ikke fortsett direkte videre ned i V-gapet, men følg hyllene ned sør med nedklyving til en lavere avsats og rund inn i V-gapet.

Klatringen opp motsatt veg blir etter litt klyving nederst bare 10m:

4 Torfinnstind Øystre klatring fra vest rute 6cm detalj 03 tekstRuta har vært enkel men løs. Utrasing av tidligere stablete blokker i midten av ruta har gitt et opptak over dårlige tak av norsk vanskelighetsgrad 3+.

 

Midtre Torfinnstind 2112m

Høydeangivelse: Med referanse kartverkets høyde på Øystre Torfinnstind 2120m er basis av varden på Midre Torfinnstind 21.juli 2013 lasermålt til å ligge 7,5m lavere. Dette er bekreftet med repeterte målinger i begge retninger. Avstand 300m. Skardybde mot austre V-gap er 80m.

Østsiden av Midtre Torfinnstind  –  mot massivets østre V-gap: 

Fra østre V-gap går en vestover opp på første sørgående rygg, og denne følges oppover to etasjer til det bratner (varde) og det går et tråkk ut vest til en smal hylle med 2m nedklyving til en stor grusrenne. Denne renna følges enkelt opp til Midtre Torfinnstinden.

Vestsiden av Midtre Torfinnstind  –  mot massivets vestre V-gap:

5 Torfinnstind Midtre fra v hele ruter 05en

 

Rapell x3. Slynger for første rappell ned øvre hammer finnes over et sva like sør av toppvarden. Under svaet fortsetter hammeren bratt ned til et lite skar, ”vesleskaret”. Rappellen ned hit er 25m, men man ankommer ikke direkte ned i vesleskaret, men sør av dette, og må manøvrere seg på gode hyller inn i skaret.

6 Torfinnstind Midtre fra vest øverst 7cm 07en

Det er 3m opp til hylla vest av skaret, lettest i nord. Her det store steiner og diverse rappellslynger. Andre rappell ned midtre hammer er 20m. En går ut påfølgende rygg til en blokk med rappellslynger. Tredje rappell bringer en ned i V-gapet, de siste meterne som frirappell. Rappellen er 27m.

 

Klatring opp fra vestre V-gap mot Midtre Torfinnstinden:   

Se illustrasjonene over og under.

7 Torfinnstind Midtre opptak nord i vestre Vgap 11cm400pp alt tekst 04en

I venstre/nordre side av skaret starter klatringen opp 10m over små delvis løse tak og med dårlige kilemuligheter. Kortvarig er det svakt overhengende, vanskelighetsgrad 4+.  En ankommer en hylle med litt smågrus under en utoverhengende blokk. Videre er det enklere opp mot eggen til høyre over store blokker og klippedeler. En svinger seg ut på eggen over en stående klippenese. Herfra er det enkelt opp til rappell-slyngene for nederste rappell.

 

8 Torfinnstind Midtre opptak sør i vestre Vgap 6cm400pp tekst 02Denne nederste taulengden kan også klatres fra høyre/søre siden av skaret, slik førstebestigerne gjorde. Opptaket sør i skaret kan være rimelig greit når det ligger en høy snøskavl her. Ute i sesongen når snøen forsvinner er opptaket utoverhengende. De nederste tre meterne gir tung og oftest fuktig klatring av vanskelighetsgrad 3 – 4 inntil en står på de mosegrodde fothyllene som skrår oppover mot høyre. Herfra blir det enklere opp og bort til venstre på eggen, og opp til rappellslyngene for nederste rappell.

Andre taulengde klatres opp midtre hammer etter at en har spasert inn ryggen til denne. Den er uproblematisk av vanskelighetsgrad 3.

Tredje taulengde starter fra «vesleskaret» rett opp små trinn (3) og så følger en enkel travers til høyre mot og forbi en frasprengt blokk. En står nå under en oppsprukket liten vegg hvor en kan få inn gode sikringer. Når en klatrer opp på gode tak kan en strekke seg opp over kanten og kjenner plutselig et håndtak med plass til to store never, «bøttetaket». Med hendene i bøttetaket er det likevel en liten ballansekunst å komme seg inn på hylla til høyre over. Over hylla er det mange gode kamkile-muligheter. Denne passasjen er av vanskelighetsgrad 4, men fjellet er av utmerket kvalitet og gir nydelig klatring når det er tørt. I forhold til den løse nederste taulengden fra V-gapet kan dette ikke kalles noe «crux», heller en premie.

Fra hylla entrer en uten særlige tak opp på svaet som følges opp til rappell-slyngene for øverste rappell.

 

Vestre Torfinnstind 2090m

Høydeangivelse: Peiling direkte mot Øystre Torfinnstind obstrueres av Midtre. Peiling er utført begge retninger med referanse basis av varden på Midtre Torfinnstind. Høydeforskjell -22m. Avstand 145m. Skardybde mot vestre V-gap er 51m.

Østsiden fra Torfinnstindens vestre V-gap

Fra V-gapet tar en opp sørvest til første rygg, opp denne og vest bort til en renne som igjen følges opp mot Vestre Torfinnstinds østrygg. Fra ryggen må en gå opp mot venstre (sørvest) under topphammeren til en hylle. Fra hylla er det et kort opptak av vanskelighetsgrad 2 mot nord og en passasje over et skråsva (OBS!) til østryggen igjen. En stein med eventuelle rappellslynger er rigget for travers motsatt vei. Videre er det å spasere bort til toppkonus og klyve til varden.

Vesteggen (siste del av normalveien fra vest)

40m vest av toppen smalner toppryggen til en egg. Det er trivelig klatring grad.2 over blokker langs eggen. Oppgang/nedgang til eggen gjøres på den minst bratte 5m høye nordsiden, hvor det er noe løst.

69m vest av Vestre Torfinnstind ligger den vestre fortoppen med høyde 2070m og primærfaktor 5m.

Normalveien fra Torfinnsbu til Vestre Torfinnstind

Ta strandstien til Nybue. Følg T-merket sti opp fra stranden retning Langedalen til den store T-merkete varden 300m vestenfor. Kartref.76860 02680. Følg den skarpe moreneryggen rett oppover og den følgende nosi, og fortsett opp grønne felt og ur til høyde 1700m.  Kartref. 76730  04210.

Gå opp den vide renna ovenfor. Her ligger det uti sesongen ofte hard snø. Ta til venstre/vest i renna opp til åpningen på den trangere renna i toppen av botn. 1800m. Kartref. 76800 04350. Kryss over til venstre/vest og gå opp på den smale skulderen vestafor. Herfra er det grei ur opp vest og nord like til det smalner vest av Vestre Torfinnstind.

Ruter til Vestre Torfinnstind fra vest og nord

Fra oppe i Langedalen, eksempelvis via botn 1766 kan man enkelt ta seg opp til Vestre Torfinnstind. Fra Torfinnseggi er det også grei tilgang.

Torfinnseggi er morsom å gå og forbinder Torfinnstind med Kvitskardstind. Fremdeles kan man finne patronhylsene etter et tysk maskingeværrede på kanten.

Slettmarkspiggen Østeggen Classics revisited

En slankere og mer alpin topp enn Slettmarkspiggen sett fra Slettmarkshøe finnes sannsynligvis ikke i hele Jotunheimen, hverken i vest eller aust. 

Sitat Per Hohle  DNT Årbok 1943

1 Slettmarksp fra øst 01

Tinden er lett kjennbar på lang avstand som et markert grisetryne med snuten opp mot nord.

3 Sletmarksp fra vest

Bestigningshistorien starter med Johannes Vigdal som førte engelskmennene Richard L.Harrison, Claude og Herbert Wilson til toppen via Slettmarkskampen i august 1885.

Østeggen ble klatret 20 juli 1942 av Einar Hoff Hansen og Per Hohle. De kløv opp breresten, renna og svaene fra botn nord av Galdebergtjerna, til de sto i skaret mellom Slettmarkshøe og Slettmarkspiggen. I nedre hammer (2. taulengde, se under) fulgte de venstre alternativ. Opp toppkonus klatret de med gummisko det loddrette «cracket» i 10m-diederet. Dette var imponerende i de dager. Einar Hoff Hansen fylte 19år første to uker senere og døde allerede i 1944 under klatreulykken i øststupet på Kolsås. For Per Hohle som var 23 år var det bare starter på en lang fjellkarriere.

Normalveien kommer opp over Slettmarkskampen som bestiges fra T-merket sti på ruta mellom Gjendebu og Eidsbugarden. Fra Eidsbugarden er det raskest å gå T-merket rute 1,5km oppover Oksdalen før en krysser nord og opp langs bekken som kommer ned fra Slettmarkskampen.

Fra Gjendebu følges T-merket sti til den har krysset til sørsiden av Veslåe. For nordryggen av Slettmarkskampen  går en opp forbi høgde 1415 og inn på nordryggen. I det nederste bratte partiet kan en gjerne følge en skåre som skrår opp mot venstre.

For den mindre bratte vestryggen følges T-merket sti opp Veslådalen, over skaret ved vatn 1372 og ned på de grønne flatene sørvest av Rundtom. Ta av ved kartref.6819008500 og gå opp den slakeste lia og ta mot høyre over bratthenget. Ved kartref.6882007760 påtreffes varding. Følg enkelte varder oppover med bratthenget på høyre side. Passér sør av den runde vesttoppen, gå over bassenget bakom og litt brattere opp til toppflata på Slettmarkskampen.

Nedstigning til sadelen mot Slettmarkspiggen: Nedgangen er markert med en varde i sørkanten av toppflata på Slettmarkskampen. En skråformasjon leder som et tråkk ned til en 2m nedklyving til toppen av et skråsva. Herfra fortsetter en opp bak en stående kjempeblokk, for deretter å klyve ned en liten renne (varde).

Dette er sikreste rute. Ved tørre forhold kan en gå ned skråsvaet direkte.

Begge alternativene leder ut på sadelen mot Slettmarkspiggen.

2 Slettmarksp fra Veslåd

Sadelen kan også nåes fra Veslådalen opp over Slettmarkbreen, evt. opp snøbakken fra breen mot 5m-knatten :

Slettmarkspiggen Vestryggen (2) 2020m som passeres nede på vestryggen av Slettmarkpiggen. Oppgangen fra Slettmarksbreen er i sterk avsmelting de senere år. Etter 5m-knatten passeres:

Slettmarkspiggen Vestryggen (1) 2120m, før det blir litt småklyving opp mot toppskaret på Slettmarkspiggen. Det er noe eksponert opp til varden på nordre toppunkt, «Grisetrynet». Sør av toppskaret ligger det lavere toppunktet som er hvor fotografen bør stå når toppbildet skal tas.

Østeggen på Slettmarkspiggen

Klatringen starter i skaret mot Slettmarkshøe.

Skaret nås fra Slettmarkshøe ved å gå ned dennes vestrygg. Ryggen er bred og er dekket av en snøkam. Ryggen ender i en bratt klippe. Sør i klippen går det en renneformasjon ned med blokker som passeres. Nederst i klippen er det en travers på fothyller over noen store blokker og inn i skaret under skarbandet. For linjeføringen se illustrasjonen:

4 Slettmarkshø nedg

Skaret mellom Slettmarkspiggen og Slettmarkshøe kan også nåes fra fra sør, fra botnen nord av Galdebertjerne, slik førstebestigerne av østeggen gjorde. Her har nå breresten nederst smeltet ned og har etterlatt to taulengder med slett fjell og klatring av vanskelighetsgrad 3 til 4, før det blir enkelt videre oppover snørestene og svaene mot skaret.

Skaret kan i tillegg nås fra nord ved å gå opp Slettmarkbreen, med bratt snøbakke opp til skaret.

5 Slettmarksp østeggen

Klatringen:    – se illustrasjonene.

1.taulengde 45m runder til venstre/sør om eggen og følger stablete blokker i diederformet renne oppover til en skulder på ryggen, vanskelighetsgr.3-.

2.taulengde 20m går rett opp sprekkformasjon til venstre for eggen, gr.4+. Alternativ er ut til venstre og opp løse smale renner, mot en grunn bevokst renne, gr.3-.

3.taulengde 40m går i travers til venstre under henget og inn i den grunne bevokste renna. Denne følges enkelt opp mot en tydelig 8m høy kroppsbred pipeformasjon med vertikal åpning østover. Denne klatres dels i spenn og med oppgang på venstre/yttre side, gr.3+. Herfra kort og greit opp på flatryggen under toppkonus.

6 Slettmarksp toppkon

Ryggen spaseres 100m vestover til østhjørnet av toppkonus.

10m sørvest av østhjørnet kommer en opp på standplass under «10m-diederet» (som nok er litt kortere). Fra samme sted kan en klatre svaruta 5m lenger sørvest.

7 Slettmarksp 10m-died

10m-diederet, gr.5+: Det er knapt noe trinn på noen av sidene, men en fantastisk vertikal sprekk 2-6cm bred innerst i diederet. Bergkvaliteten er topp, og det kan festes kiler og kamkiler hele veien oppover. En kommer opp på en fin liten standplass under en stor stein.

2.taulengde opp toppkonus, 20m, gr.3+ : Opp på steinen over standplass og travers litt til høyre og opp renne til standplass under diedermøte dannet av undersiden av v-formet kjempeblokk.

Slettmarkspiggen Østeggen – Classics revisited

En slankere og mer alpin topp enn Slettmarkspiggen sett fra Slettmarkshøe finnes sannsynligvis ikke i hele Jotunheimen, hverken i vest eller aust.

Sitat  Per Hohle, DNT Årbok 1943

1 Slettmarksp fra øst 01

Tinden er lett kjennbar på lang avstand som et markert grisetryne med snuten opp mot nord.

3 Sletmarksp fra vest

Bestigningshistorien starter med Johannes Vigdal som førte engelskmennene Richard L.Harrison, Claude og Herbert Wilson til toppen via Slettmarkskampen i august 1885.

Østeggen ble klatret 20 juli 1942 av Einar Hoff Hansen og Per Hohle. De kløv opp breresten, renna og svaene fra botn nord av Galdebergtjerna, til de sto i skaret mellom Slettmarkshøe og Slettmarkspiggen. I nedre hammer (2. taulengde, se under) fulgte de venstre alternativ. Opp toppkonus klatret de med gummisko det loddrette «cracket» i 10m-diederet. Dette var imponerende i de dager. Einar Hoff Hansen fylte 19år første to uker senere og døde allerede i 1944 under klatreulykken i øststupet på Kolsås. For Per Hohle som var 23 år var det bare starter på en lang fjellkarriere.

Normalveien kommer opp over Slettmarkskampen som bestiges fra T-merket sti på ruta mellom Gjendebu og Eidsbugarden. Fra Eidsbugarden er det raskest å gå T-merket rute 1,5km oppover Oksdalen før en krysser nord og opp langs bekken som kommer ned fra Slettmarkskampen.

Fra Gjendebu følges T-merket sti til den har krysset til sørsiden av Veslåe. For nordryggen av Slettmarkskampen  går en opp forbi høgde 1415 og inn på nordryggen. I det nederste bratte partiet kan en gjerne følge en skåre som skrår opp mot venstre.

For den mindre bratte vestryggen følges T-merket sti opp Veslådalen, over skaret ved vatn 1372 og ned på de grønne flatene sørvest av Rundtom. Ta av ved kartref.6819008500 og gå opp den slakeste lia og ta mot høyre over bratthenget. Ved kartref.6882007760 påtreffes varding. Følg enkelte varder oppover med bratthenget på høyre side. Passér sør av den runde vesttoppen, gå over bassenget bakom og litt brattere opp til toppflata på Slettmarkskampen.

Nedstigning til sadelen mot Slettmarkspiggen: Nedgangen er markert med en varde i sørkanten av toppflata på Slettmarkskampen. En skråformasjon leder som et tråkk ned til en 2m nedklyving til toppen av et skråsva. Herfra fortsetter en opp bak en stående kjempeblokk, for deretter å klyve ned en liten renne (varde).

Dette er sikreste rute. Ved tørre forhold kan en gå ned skråsvaet direkte.

Begge alternativene leder ut på sadelen mot Slettmarkspiggen.

2 Slettmarksp fra Veslåd

Sadelen kan også nåes fra Veslådalen opp over Slettmarkbreen, evt. opp snøbakken fra breen mot 5m-knatten :

Slettmarkspiggen Vestryggen (2) 2020m som passeres nede på vestryggen av Slettmarkpiggen. Oppgangen fra Slettmarksbreen er i sterk avsmelting de senere år. Etter 5m-knatten passeres:

Slettmarkspiggen Vestryggen (1) 2120m, før det blir litt småklyving opp mot toppskaret på Slettmarkspiggen. Det er noe eksponert opp til varden på nordre toppunkt, «Grisetrynet». Sør av toppskaret ligger det lavere toppunktet som er hvor fotografen bør stå når toppbildet skal tas.

 

Østeggen på Slettmarkspiggen

Klatringen starter i skaret mot Slettmarkshøe.

Skaret nås fra Slettmarkshøe ved å gå ned dennes vestrygg. Ryggen er bred og er dekket av en snøkam. Ryggen ender i en bratt klippe. Sør i klippen går det en renneformasjon ned med blokker som passeres. Nederst i klippen er det en travers på fothyller over noen store blokker og inn i skaret under skarbandet. For linjeføringen se illustrasjonen:

4 Slettmarkshø nedg

Skaret mellom Slettmarkspiggen og Slettmarkshøe kan også nåes fra fra sør, fra botnen nord av Galdebertjerne, slik førstebestigerne av østeggen gjorde. Her har nå breresten nederst smeltet ned og har etterlatt to taulengder med slett fjell og klatring av vanskelighetsgrad 3 til 4, før det blir enkelt videre oppover snørestene og svaene mot skaret.

Skaret kan i tillegg nås fra nord ved å gå opp Slettmarkbreen, med bratt snøbakke opp til skaret.

5 Slettmarksp østeggen

Klatringen:    – se illustrasjonene.

1.taulengde 45m runder til venstre/sør om eggen og følger stablete blokker i diederformet renne oppover til en skulder på ryggen, vanskelighetsgr.3-.

2.taulengde 20m går rett opp sprekkformasjon til venstre for eggen, gr.4+. Alternativ er ut til venstre og opp løse smale renner, mot en grunn bevokst renne, gr.3-.

3.taulengde 40m går i travers til venstre under henget og inn i den grunne bevokste renna. Denne følges enkelt opp mot en tydelig 8m høy kroppsbred pipeformasjon med vertikal åpning østover. Denne klatres dels i spenn og med oppgang på venstre/yttre side, gr.3+. Herfra kort og greit opp på flatryggen under toppkonus.

6 Slettmarksp toppkon

Ryggen spaseres 100m vestover til østhjørnet av toppkonus.

10m sørvest av østhjørnet kommer en opp på standplass under «10m-diederet» (som nok er litt kortere). Fra samme sted kan en klatre svaruta 5m lenger sørvest.

7 Slettmarksp 10m-died

10m-diederet, gr.5+: Det er knapt noe trinn på noen av sidene, men en fantastisk vertikal sprekk 2-6cm bred innerst i diederet. Bergkvaliteten er topp, og det kan festes kiler og kamkiler hele veien oppover. En kommer opp på en fin liten standplass under en stor stein.

2.taulengde opp toppkonus, 20m, gr.3+ : Opp på steinen over standplass og travers litt til høyre og opp renne til standplass under diedermøte dannet av undersiden av v-formet kjempeblokk.

3.taulengde opp toppkonus, 20m gr.3- : Opp inni høyre dieder mot østeggen og ut på eggen med skritt over til vestsiden på taket av kjempe-blokken. Standplass innenfor.

Herfra er det kort å gå opp til toppskaret mellom Slettmarkspiggen 2164m «Grisetrynet» og den mindre sørtoppen 2162m.

Slettmarkspiggen Østeggen – Classics revisited

En slankere og mer alpin topp enn Slettmarkspiggen sett fra Slettmarkshøe finnes sannsynligvis ikke i hele Jotunheimen, hverken i vest eller aust. Sitat  Per Hohle, DNT Årbok 1943

1 Slettmarksp fra øst 01

Tinden er lett kjennbar fra andre sider som et markert grisetryne med snuten opp mot nord.

3 Sletmarksp fra vest

Bestigningshistorien starter med Johannes Vigdal som førte engelskmennene Richard L.Harrison, Claude og Herbert Wilson til toppen via Slettmarkskampen i august 1885.

Østeggen ble klatret 20 juli 1942 av Einar Hoff Hansen og Per Hohle. De kløv opp breresten, renna og svaene fra botn nord av Galdebergtjerna, til de sto i skaret mellom Slettmarkshøe og Slettmarkspiggen. I nedre hammer (2. taulengde, se under) fulgte de venstre alternativ. Opp toppkonus klatret de med gummisko det loddrette «cracket» i 10m-diederet. Dette var imponerende i de dager. Einar Hoff Hansen fylte 19år første to uker senere og døde allerede i 1944 under klatreulykken i øststupet på Kolsås. For Per Hohle som var 23 år var det bare starter på en lang fjellkarriere.

Normalveien kommer opp over Slettmarkskampen som bestiges fra T-merket sti på ruta mellom Gjendebu og Eidsbugarden. Fra Eidsbugarden er det raskest å gå T-merket rute 1,5km oppover Oksdalen før en krysser nord og opp langs bekken som kommer ned fra Slettmarkskampen.

Fra Gjendebu følges T-merket sti til den har krysset til sørsiden av Veslåe. For nordryggen av Slettmarkskampen  går en opp forbi høgde 1415 og inn på nordryggen. I det nederste bratte partiet kan en gjerne følge en skåre som skrår opp mot venstre.

For den mindre bratte vestryggen følges T-merket sti opp Veslådalen, over skaret ved vatn 1372 og ned på de grønne flatene sørvest av Rundtom. Ta av ved kartref.6819008500 og gå opp den slakeste lia og ta mot høyre over bratthenget. Ved kartref.6882007760 påtreffes varding. Følg enkelte varder oppover med bratthenget på høyre side. Passér sør av den runde vesttoppen, gå over bassenget bakom og litt brattere opp til toppflata på Slettmarkskampen.

Nedstigning til sadelen mot Slettmarkspiggen: Nedgangen er markert med en varde i sørkanten av toppflata på Slettmarkskampen. En skråformasjon leder som et tråkk ned til en 2m nedklyving til toppen av et skråsva. Herfra fortsetter en opp bak en stående kjempeblokk, for deretter å klyve ned en liten renne (varde).

Dette er sikreste rute. Ved tørre forhold kan en gå ned skråsvaet direkte.

Begge alternativene leder ut på sadelen mot Slettmarkspiggen.

2 Slettmarksp fra Veslåd

Sadelen kan også nåes fra Veslådalen opp over Slettmarkbreen, evt. opp snøbakken fra breen mot 5m-knatten :

Slettmarkspiggen Vestryggen (2) 2020m som passeres nede på vestryggen av Slettmarkpiggen. Oppgangen fra Slettmarksbreen er i sterk avsmelting de senere år. Etter 5m-knatten passeres:

Slettmarkspiggen Vestryggen (1) 2120m, før det blir litt småklyving opp mot toppskaret på Slettmarkspiggen. Det er noe eksponert opp til varden på nordre toppunkt, «Grisetrynet». Sør av toppskaret ligger det lavere toppunktet som er hvor fotografen bør stå når toppbildet skal tas.

 

Østeggen på Slettmarkspiggen

Klatringen starter i skaret mot Slettmarkshøe.

Skaret nås fra Slettmarkshøe ved å gå ned dennes vestrygg. Ryggen er bred og er dekket av en snøkam. Ryggen ender i en bratt klippe. Sør i klippen går det en renneformasjon ned med blokker som passeres. Nederst i klippen er det en travers på fothyller over noen store blokker og inn i skaret under skarbandet.

For linjeføringen se illustrasjonen:

4 Slettmarkshø nedg

Skaret mellom Slettmarkspiggen og Slettmarkshøe kan også nåes fra fra sør, fra botnen nord av Galdebertjerne, slik førstebestigerne av østeggen gjorde. Her har nå breresten nederst smeltet ned og har etterlatt to taulengder med slett fjell og klatring av vanskelighetsgrad 3 til 4, før det blir enkelt videre oppover snørestene og svaene mot skaret.

Skaret kan i tillegg nås fra nord ved å gå opp Slettmarkbreen, med bratt snøbakke opp til skaret.

5 Slettmarksp østeggen

Klatringen:             – se illustrasjonene.

1.taulengde 45m runder til venstre/sør om eggen og følger stablete blokker i diederformet renne oppover til en skulder på ryggen, vanskelighetsgr.3-.

2.taulengde 20m går rett opp sprekkformasjon til venstre for eggen, gr.4+. Alternativ er ut til venstre og opp løse smale renner, mot en grunn bevokst renne, gr.3-.

3.taulengde 40m går i travers til venstre under henget og inn i den grunne bevokste renna. Denne følges enkelt opp mot en tydelig 8m høy kroppsbred pipeformasjon med vertikal åpning østover. Denne klatres dels i spenn og med oppgang på venstre/yttre side, gr.3+. Herfra kort og greit opp på flatryggen under toppkonus.

6 Slettmarksp toppkon

Ryggen spaseres 100m vestover til østhjørnet av toppkonus.

10m sørvest av østhjørnet kommer en opp på standplass under «10m-diederet» (som nok er litt kortere). Fra samme sted kan en klatre svaruta 5m lenger sørvest.

 

7 Slettmarksp 10m-died

10m-diederet, gr.5+: Det er knapt noe trinn på noen av sidene, men en fantastisk vertikal sprekk 2-6cm bred innerst i diederet. Bergkvaliteten er topp, og det kan festes kiler og kamkiler hele veien oppover. En kommer opp på en fin liten standplass under en stor stein.

2.taulengde opp toppkonus, 20m, gr.3+ : Opp på steinen over standplass og travers litt til høyre og opp renne til standplass under diedermøte dannet av undersiden av v-formet kjempeblokk.

3.taulengde opp toppkonus, 20m gr.3- : Opp inni høyre dieder mot østeggen og ut på eggen med skritt over til vestsiden på taket av kjempe-blokken. Standplass innenfor.

Herfra er det kort å gå opp til toppskaret mellom Slettmarkspiggen 2164m «Grisetrynet» og den mindre sørtoppen 2162m.

Stølsnostind ad Vesteggen – Classics revisited

stolsnostind-sett-fra-falketind-m-ruter-11cm400-07

Ruta starter fra skaret mot Stølsnosi, eller snarere fra skaret mot den prominente nordaustknatten på Stølsnosi.

kart-falket-stolsnost-11cm-15

Alternativer for anmarsj:

  1. Stølsnosbreen fra sør. Opp normalveien mot Falketind fra Andrevatnet i Morka-Koldedalen.
  2. Stølsnosbreen fra nord. Opp fra Fleskedalen. Alternativt fra Koldedalsvatnet, aust under bretunga av Snøggeken, videre dalen mellom Snøggeknosi og Austre Stølsnostind, bratt og ofte løst opp på breen nord av Stølsnostind, og over til den vestre Stølsnosbreen nord av tinden.
  3. Stølsnosbreen ned fra aust ved å gå fra Koldedalsvatnet, opp Snøggeken og «Pionerruta»

 

Rutebeskrivelse:

Eggen starter fra skaret opp til en første enkel klatrepassasje «5m-hammeren»:

stolsnostind-vestegg-nedre-hammer-11cm-01

Over denne følger den ganske loddrette «35m-hammeren»:

stolsnostind-vestegg-35m-hammeren-rute-01

Hammeren klatres lettest til høyre/sør av den bratteste seksjonen.

Se ruteføring og standplasser på illustrasjonen.

Flere skarpe direkteruter kan gås langs rissene i hammerens framkant.

Over hammeren er det enkelt videre opp den høyresnodde toppeggen til varden:

stolsnostind-vestegg-overst-11cm-01

Den beskrevne ruta ble gått 15.08.2016 av Even Berntsen / Tore Jyssum

Torfinnstindane – Classics revisited

Gamle venner kan iblant trenge nye besøk.

Høyde på Midtre og Vestre Torfinnstind er revidert.

Rutebeskrivelse for travers av Torfinnstindane.

Av Tore Jyssum

 

Øystre Torfinnstinden 2120m

Torfinnstind er et markant fjell ved Bygdin som består av tre topper. Den østre av toppene, Øystre Torfinnstind, er høyest.

Traversen over de tre Torfinnstindane er en klassiker og er udelt enklest fra øst mot vest. Øystre Torfinnstind atskilles fra Midtre Torfinnstind av det østre V-gapet eller toppskaret. Midtre Torfinnstind atskilles fra Vestre Torfinnstind av det vestre V-gapet.

torfinnst-fra-sor-med-anmarsjer-03

Normalveien opp sørøstrenna

T-merket sti følges opp fra Torfinnsbu en knapp kilometer. Ta ikke av fra stien før det begynner å flate ut. En kan følge et tråkk av vekslende kvalitet og spredte varder oppover gressganger mot nordvest og opp innunder hamrene på Torfinnstind. Et triangulært felt med grov ur krysses i overkant. I grusen under hamrene fins et tråkk, på illustrasjonen kalt ”sti”. Ruta tar opp (Illustrasjonens punkt.1) der hamrene er mindre bratte, idet en ser inn i et bratt hjørne ofte med resterende snø under søraustrenna. Høyde 1600m. Kartref. 77400 03870.

torfinnstind-bilde-og-kart-med-ruter-03

En klyver opp hyller mot høyre og tar videre rett opp før en går mot venstre (vest) og inn i åpningen på sørøstrenna der den er på sitt smaleste. Den blokkeres av store steiner i to påfølgende opptak. (punkt 2, OBS!). En krysser over til venstre side av renna når den nå vider seg ut. Rennas venstre (vestre) kant følges opp et svaparti, og videre opp den trangere midtrenna. Denne følges eller krysses mot høyre. En stående hammer deler nå den vide sørøstrenna i to smalere renner (punkt 3). Begge sider av hammeren kan gås. Venstre (vestre) renne følges sentralt før en tar enkelt til høyre opp i et rustrødt skar mot austre renne. Høyre (østre) renne starter med et opptak under hammeren, før man kommer opp til et fuktig og derfor iblant glatt sva. Over her møtes rutene, som fortsetter i vestsiden av høyre renne til det flater ut. Rennesystemet vier seg ut ovenfor hammeren, og en fortsetter rett opp mot toppen av renna som igjen smalner og ofte er snødekt. Fra et framspring i rennas venstre kant går det et galleri ut mot venstre (vest). Punkt 4. Høyde 2000m. Kartref. 77530 04520. Se etter vardene ute på galleriet i vest. En skal her følge galleriet og gode varder videre opp over hyller. Det dreier nord, før det kommer to opptak over sva til ryggen i vest (Punkt 5, vanskelighetsgrad 2). Ryggen følges opp nord til den ofte snødekte austskulderen på Øystre Torfinnstind. Det er kort opp til varden som står på en morsom toppblokk.

Et alternativ som også er brukt er å følge den stadig smalere renna fra punkt 4, opp svakt mot høyre helt til østskulderen. Det er løst øverst.

Vestveggen mot Torfinnstindens østre V-gap

torfinnstind-oystre-fra-vest

Ute på kanten mot nordvest går det bratt ned noen meter til en rapellblokk med diverse slynger. På slyngene er det påtredd rapellring og etterlatte karabinere, slik det er på alle slyngefestene under traversen. Rappellen herfra er bare 20m ned til store hyller. Ikke fortsett direkte videre ned i V-gapet, men følg hyllene ned sør med nedklyving til en lavere avsats og rund inn i V-gapet.

Klatring opp:  Et kort stykke norsk grad 3 under rapellblokka.

 

Midtre Torfinnstinden 2112m

Høydeangivelse: Med referanse kartverkets høyde på Øystre Torfinnstind 2120m er basis av varden på Midre Torfinnstind 21.juli 2013 lasermålt til å ligge 7,5m lavere. Dette er bekreftet med repeterte målinger i begge retninger. Avstand 300m. Skardybde mot austre V-gap er 80m.

 

Østsiden fra Torfinnstindens østre V-gap

Opp vest møter en første sørgående rygg, og denne følges oppover to etasjer til det bratner (varde) og det går et tråkk ut vest til en smal hylle med 2m nedklyving til en stor grusrenne. Denne renna følges enkelt opp til Midtre Torfinnstind.

Vestsiden mot Torfinnstindens vestre V-gap

torfinnstind-midtre-fra-vest-hele-m-ruter-04

Rapell x3.  Slynger for første rappell ned øverste hammer finnes over et sva like sør av toppvarden. Under svaet fortsetter hammeren bratt ned til et lite skar, ”vesleskaret”. Rappellen ned hit er 25m, men man ankommer ikke direkte ned i vesleskaret, men sør av dette, og må manøvrere seg på gode hyller inn i skaret.

torfinnstind-midtre-fra-vest-overst-7cm-06

Det er 3m opp til hylla vest av vesleskaret, lettest i nord. Her det store steiner og diverse rappellslynger. Andre rappell ned midtre hammer er 20m. En går ut påfølgende rygg til en blokk med rappellslynger. Tredje rappell bringer en ned i V-gapet, de siste metrene som frirappell. Rappellen er 27m.

Klatring opp: Se illustrasjonene.

torfinnstind-midtre-opptak-fra-vestre-vgap-15cm400-03

Beskrivelse se Klatrefører for Jotunheimen.

 

Vestre Torfinnstinden 2090m

Høydeangivelse: Peiling direkte mot Øystre Torfinnstind obstrueres av Midtre. Peiling er utført begge retninger med referanse basis av varden på Midtre Torfinnstind. Høydeforskjell -22m. Avstand 145m. Skardybde mot vestre V-gap er 51m.

 

Østsiden fra Torfinnstindens vestre V-gap

Fra V-gapet tar en opp sørvest til første rygg, opp denne og vest bort til en renne som igjen følges opp mot Vestre Torfinnstinds østrygg. Fra ryggen må en gå opp mot venstre (sørvest) under topphammeren til en hylle. Fra hylla er det et kort opptak av vanskelighetsgrad 2 mot nord og en passasje over et skråsva (OBS!) til østryggen igjen. En stein med eventuelle rappellslynger er rigget for travers motsatt vei. Videre er det å spasere bort til toppkonus og klyve til varden.

Vesteggen (siste del av normalveien fra vest)

40m vest av toppen smalner toppryggen til en egg. Det er trivelig klatring grad.2 over blokker langs eggen. Oppgang/nedgang til eggen gjøres på den minst bratte 5m høye nordsiden, hvor det er noe løst.

69m vest av Vestre Torfinnstind ligger den vestre fortoppen med høyde 2070m og primærfaktor 5m.

 

Normalveien fra Torfinnsbu til Vestre Torfinnstind

Ta strandstien til Nybue. Følg T-merket sti opp fra stranden retning Langedalen til den store T-merkete varden 300m vestenfor. Kartref.76860 02680. Følg den skarpe moreneryggen rett oppover og den følgende nosi, og fortsett opp grønne felt og ur til høyde 1700m.  Kartref. 76720 04210.

Gå opp i botn ovenfor. Her ligger det uti sesongen ofte hard snø i den vide renna. Ta til venstre/vest fra renna opp på den runde ryggen. Ovenfor ryggen fortsetter ur opp til den smalere renna i toppen av botn. Det er lettest å gå opp i høyre kant av renna og krysse over til venstre/vest og gå opp på den smale skulderen vestafor. Herfra er det grei ur opp vest og nord like til det smalner vest av Vestre Torfinnstind.

 

Ruter til Vestre Torfinnstind fra Vest og Nord

Fra oppe i Langedalen, eksempelvis via botn 1766 kan man enkelt ta seg opp til Vestre Torfinnstind. Fra Torfinnseggi er det også grei tilgang.

Torfinnseggi er morsom å gå og forbinder Torfinnstind med Kvitskardstind. Fremdeles kan man finne patronhylsene etter et tysk maskingeværrede på kanten.

Gode muligheter for snøklatring på Store Smørstabbtind
Gode muligheter for snøklatring på Store Smørstabbtind

Bommens trapp

Ruta starter ved siden av, eller midt i en ca 40 graders snørenne på Store Smørstabbtinds vestside, godt synlig fra Krossbu. Der renna ender må du opp et fem seks meters opptak over småbratt is og stein, mot venstre (nord) og opp i en slakere renne. Denne renne nummer to ligger bak to markerte tårn og er bare synlig fra syd (fra Leirbreen/Kalven). På toppen av renne nummer to krysser du over toppen av en tredje renne som er brattere og som kommer opp på nordsiden av det siste tårnet. En siste slakere fjerde renne omgås ved å gå rett opp. Forholdene endres nok med snøforholdene. Bror Bommen (og Bjørn Lyche) var de første som gikk Smørstabbtraversen. Denne «trappa» hadde de nok likt vinterstid. Den er neppe brukbar sommerstid, men antakelig fin å kjøre ned på ski, med unntak av de fem seks metrene mellom renne en og to, for dem som er tøffere enn meg. Jeg gikk den 29. april 2012 og på Krossbu mener de det må være en førstebestigning.

Gode muligheter for snøklatring på Store Smørstabbtind

Gode muligheter for snøklatring på Store Smørstabbtind

Fakkelmannen
Fakkelmannen

Fakkelmannen

The ice route is on the west side of Gudbrandsdalen right across Hafjell. It is on the northern part of the cliff over the famous Fakkelmannen. Walk up towards an open field in the forrest close to the top wall of the cliff. We used 1t 45 min on the approach and had a hard time with big boulders covered by snow. We made it with two pitches but recommend to establish a stanch at big three before traversing towards left to reach the ice on the top cliff (we stretched 5m on a 60m rope to reach the 2nd stanch. 2nd stanch in another three on the left from the top pitch. First pitch has limited protection. The traverse is ok protected but a bit awkward. Top pitch is excellent vertical and continues steep ice about 45m. Experienced thin ice so recommend to bring some short ice screws.

Fakkelmannen

Fakkelmannen

Heftys renne

Etter hylleformasjonene med grad 2-3 begynner den virkelige klatringa opp Heftys renne, grad 4 i fast fint fjell. Nyt utsikten og klatringen på vei oppover, men husk at det helt sikkert er folk bak deg, så vær effektiv? På toppen av renna fører relativt enkel klatring 2+ opp til en fortopp. Fra fortoppen og opp til selve storen er sikrig ofte unødvendig, men om fjellet er litt vått er det absolutt å anbefale! Fra fortoppen og opp sier veien seg egentlig selv, en klyver ned i et skar som skiller de to og opp igjen på andre siden. NB! Hold langt nok til venstre opp ura til hjørnet. Ikke bli fristet av snøfeltene til høyre eller diverse varder i ulike retninger. Trikset er å sikksakke seg opp til venstre over vestveggen før en skrår inn til høyre mot «»hjørnet»» rett under toppen.

Anbefales å klatres i tidlig august. Mer info på:http://blogg.findreng.com/archives/37

Melkeveien

Snørenne i østveggen på Store Smørstabbtind, opp fra Storbreen. Mens klatreruta til Ulvund/Hansen fra 1994 går ut til venstre (sydover) i veggen, går Melkeveien / Milky way skrått ut til høyre (nordover) til eggen cirka 75 meter under toppen, langs markert snørenne. Utsteg under og til høyre for skavel. 40-50 grader fin snøklatring. Ingen sikringer. Klatret (sannsynligvis første gang) 12. april 2011 av Derek Buckle og Knut I. Tønsberg.

Melkeveien

Melkeveien

 

Knutseggen – Classics revisited

Knutseggen/Knutseggi nås fra Gjendebu på to timers rask gange. «Nålene» på Knutseggen er ikke egentlige alpine nåler, men et klassisk mål for tidligere og nåværende turklatrere. Bare Søre nål, også kalt «Kjerringa med staven» krever klatring. Også søreggen av Knutsholstind Nordre/Nordligste/Burchardts tind nevnes her. Søreggen av Knutsholstind Midtre er også klatring grad 2 ved letteste valg, og gås ved travers til/fra Store Knutsholstind, men omtales ikke her. Illustrasjonene viser kartutsnitt med nålene og høydene på Knutseggen. Videre vises Søre nål fra vest med flere ruter. Normalruta fra vest regner vi som førstebestigeren Eilert Sundts rute fra 1901. Ritene på Søre nål er på under en halv taulengde og går i overveiende fast fjell. Søre nål fra sør vises med sin korte morsomme rute. Videre vises søreggen av Knutsholstind Nordre/Nordligste/Burchardts tind. Eggen nås oftest ved nedgang fra 2185m Knutsholstind Nordre/Nestnordligste. Eggen er pill råtten, noe som vil gjøre sikring mere aktuelt.

Kart Knutseggen/Knutseggi

Kart Knutseggen/Knutseggi

Søre nål fra vest

Søre nål fra vest

Søre nål fra sør

Søre nål fra sør

Nordre/Nordligste Knutsholstind fra sør

Nordre/Nordligste Knutsholstind fra sør

Nordvesthammerem Høgdebrotet
Nordvesthammerem Høgdebrotet

Høgdebrotet og Eggen / Eggi – Classics revisited

Nordvesteggen på Høgdebrotet og søreggen på Eggen / Eggi er en klassisk eggtravers.

Adkomst til Høgdebrotet eller Eggen / Eggi, eller til bandet mellom toppene, er enklest fra Vargbakken nord på Valdresflya. Beregn vel tre timer ved rask gange. For tilgang til bandet direkte krysses den enkle breen mellom Kvassryggen og Eggen. Breen er ikke uten sprekker.

Nordvesteggen på Høgdebrotet går ned nord for Høgdebrotets nordvestre fortopp. Bare nedre 40m er klatring. Se første illustrasjon. Ved nedgang følges rød normalrute ned til den utmerkete rapellblokka i resessen, og 10m rapell bringer en ned til øverst på rampen. Ved klatring opp kan østkanten (gul rute) velges, med klatrepassasje opp dieder med toppstablete små blokker 4(+). Gammel normalrute er rødmerket med hvitt alterntiv fra toppen av rampen. Klatringen er mest i fast fjell. Toppen av hammeren er enkel, men her er det utsatt for vannsig, og hele ruta er svært bevokst med svartlav.

Søreggen på Eggen / Eggi er enkel klyving. Se illustrasjon nr.2 For toppsamlere er det å bemerke at Sørtoppen på Eggen/Eggi er den høyeste toppen med nivellert høyde til 2045m, mot Nordtoppens gamle oppgitte høyde på 2041m. Mere om detaljene kan finnes på peakbook@org under topper/Eggen (Eggi).

Nordvesthammerem Høgdebrotet

Nordvesthammerem Høgdebrotet

 

Eggen / Eggi fra sør

Eggen / Eggi fra sør

St.Langvasstind toppeggen fra aust
St.Langvasstind toppeggen fra aust

Store Langvasstind Søreggen via prekestolens hemmelighet

Førstebestigernes rute beskrevet i DNT årbok 1952 gikk opp hyllene i vestsiden av søreggen på Store Langvasstind. Ruta som beskrives her går i den brattere austsiden (mot Larstind).

Ruta ble gått 02.07.2010 av Tore Jyssum, Gunnar Konradsen og Svein Dalsegg.

Adkomst: Etter to timers rask gange fra Snøheim følges sørryggen oppover mot Store (Austre) Langvasstind. Gå gjerne til høyre for nederste hammer, opp til venstre for neste hammer som reiser seg bratt, og straks opp dennes vestside til storstenet ur som følges på skrå mot høyre under tredje framstående kubiske hammer til denne er rundet og man står i skaret der aust-renna kommer opp.

Til venstre i skaret er innsteget til klatringen:

  1. taulengde (30m): Til venstre for skarbunnen gir ruten seg selv. Man starter rett opp over små hyller (gr.3) godt til venstre for toppeggen, og finner flere mulige standplasser.
  2. taulengde (30m): Fortsett opp mot standplass under toppeggen der den reiser seg loddrett (gr.2)
  3. taulengde (20m): Rund hjørnet av toppeggen mot høyre, ut på hylle i austveggen, og opp på fremstående prekestol med plass til én person (gr 2).
  4. taulengde (morsom 30m): Fra høyre kant av prekestolen klatrer man opp og inn til venstre i en mannsbred sprekk som ikke sees fra standplass. Ta opp denne pipesprekken, som fortsetter i renneform, og med et opptak (gr.4) 20m oppe. Man ankommer deretter en flat skulder med god standplass.
  5. taulengde (30m): Opp enkelt over blokker, blokkrenne og sva til man ser toppvarden.

 

 St.Langvasstind fra sør

St.Langvasstind fra sør

St.Langvasstind toppeggen fra aust

St.Langvasstind toppeggen fra aust

Skeia / Skeie – Classics revisited

Skeia / Skeie 2118m

Skeia ble besteget som den siste av Smørstabbtindane 5.august 1894 av Carl Hall, Matias Soggemoen og Ole Ø Fortun. For anledningen kalte de fjellet ”Geita”. Ref.DNT årbok 1894. Som et 120-års jubileum kan det være på sin plass med en omtale. Skeia er om mulig den eneste toppen i Smørstabbmassivet som øver en smule motstand når den skal bestiges via letteste vei.

 

Anmarsj er kort fra Krossbu opp Leirbreen.

 

Austeggen fra Leirbreen:

Ta opp til laveste punkt på ryggen aust av Skeia. Ryggen består av fem hamre (se ill.) før toppryggen. Følg ryggen opp over de tre første hamrene.

Hammer 4: Klatres via et enkelt dieder i sørsida. Se Ill.

Hammer 5: Gå fram til hammeren. En  blokk til evt. sikring ligger på eggen. Normalruta går ned 2m på nordsida, og traverserer i nordflanken 3m til bunnen av et enkelt dieder. Obs. traversen er løs og innebærer usikret noen ubehagelige skritt. Altså rutas ”Mauvais pas”.

Over diederet henger ofte rapellslynger. Herfra er det enkelt videre over et lite hakk og opp toppryggen til varden.

 

Austeggen direkte:

Hammer nr.5 kan klatres direkte. Et enkelt opptak følges av et skrått sva mot nord, med fingertak på toppen. Etter opptaket kan man også traversere ut og opp sør i front av hammeren. Begge varianter krever tørre forhold og vanlig sikringsutsstyr.

 

Snørenna fra Leirbreen:

Om vinteren ved gode snøforhold kan man gå langs basis av austeggen vest til kartref. 5309 2510 som er bunnen av en aktuell snørenne. Snørenna peker rett opp i det enkle diederet. Oppgangen er utsatt og krever noen grad av alpin erfraring, se ill.

 

Klatreruta opp Sørvesteggen:

Fra Kalven følges den smale ryggen over mot Skeia til eggen reiser seg. Innsteget gir seg selv, se ill. Få meter opp passeres et lett utoverhengende opptak, vanskelighetsgra 4, før en fortsetter opp til en hylle med blokk for slyngeforankring. Herfra gir det seg to mulige ruter, 1 og 2.

 

  1. Morsomste rute er den venstre opp eggen direkte. Enten traverserer en til venstre ut under svaet vest av hylla, og klatrer på små men faste tak opp utsiden av svaet. Eller så klatrer en opp i venstre hjørne av hylla og runder til venstre over svaet. Uansett går fortsettelsen opp vest av eggen og runder opp på Skeias vesttopp
  2. Fra hylla med slyngeforankring kan en enkelt gå inn og oppover mot høyre på brede hylleformasjoner. Innerst i hjørnet mot venstre tar en opp og klatrer et åpent dieder til toppryggen aust av Skeias vesttopp.

 

Skeia sett fra nordaust

Skeia sett fra nordaust

 

Skeia austegg - Hammer 4 og 5

Skeia austegg – Hammer 4 og 5

 

Skaia vestegg

Skaia vestegg

Saksa / Sokse 2189m Classics revisited

Denne karakteristiske tinden ligger sentralt i Smørstabbmassivet nord av Bjørneskaret, på toppen av både Leirbreen og Bjørnebreen.
Toppen er todelt: Søre og nordre sakseklo.
Førstebestigere var Carl Hall og Matias Soggemoen 10.august 1886.

Normalveien opp nordvesteggen:

Dette er under tørre sommerforhold en enkel rute. Noe utsatt blir det midtveis, og en runder på pene lister opp på den laveste saksekloa Saksa /Sokse Nordre 2182m.
Overgangen til hovedtoppen er litt bratt opp fra sakseskaret, men morsom.

Snørenna fra vest:

Under gode snøforhold om ettervinteren er dette en vanlig oppgang. Øverste del av renna er skillet mellom de to sakseklørne. Renna er bratt og faren for utglidning må vurderes. Om sommeren blir renna kjedelig løsgods.

Klatring opp søreggen fra Bjørneskaret:

Fra skaret følges ura oppover til det fremstående klippehjørnet. Flere ruter kan gås i vestsiden av eggen.

En enkel variant starter 3m til venstre for hjørnet og skrår oppover mot venstre over smale hyller. Se ill. En tar sikte på en frasprengt blokk 15m oppe i veggen og tar et opptak i venstre kant av denne. Vanskelighetsgrad er knapt nok 3. Videre traverserer en mot venstre og opp til slakere terreng. Så tar en skarpt til høyre og går enkelt opp til flaten på toppen av klippehjørnet, totalt 45m. Herfra skrår en tilbake opp mot venstre 15m til bunnen av en renne. Det er under tørre forhold greit opp renna 10m, og her er klatringen over. Det åpner seg en stor ur ovenfor. Denne følges 50m oppover, og det blir enkel fast klippe det siste stykket til topps på søre sakseklo 2189m.

Klatring opp austeggen:

Med anmarsj over Geita 2002m og toppene Aust for Saksa 2 og 1, følges den gangbare ryggen til den smalner til en gangbru som ender med en 4m lang knivsegg som man rir over. Her hever ryggen seg mot Saksa og den følges enkelt opp til eggen reiser seg i form av en skive med sva på sørsida der en skal opp. Enkleste rute opp denne svaeggen starter opp over blokkene i austenden.  Herfra går det et fotriss 5m horisontalt mot venstre utover svaet mot en utstående stein. Vider går et vertikalt riss med gode fottak rett oppover mot svatoppen. Før svatoppen traverserer en til venstre noe nedover  på en gangbar hylle som følges bort i skaret mot Saksa/Sokse.
Fra øverst på svaet kan også skarpeggen for moro skyld ris over toppen og inn i skaret.
Klatringen er av vanskelighetsgrad 2, men tausikring kan være aktuelt.

I skaret finnes feste for rapell ned svaet motsatt veg.

Fra dette skaret tar en seg enkelt opp en 10m lang renne mot høyre, runder et klippehjørne, og tar et opptak  2m i venstre kant av en blokk, vanskelighetsgrad 3. Videre er det greit 8m opp et skråplan til skaret mellom Saksas to topper.

Saksa - oppgangen fra aust

Sakse /Sokse fra aust

Saksa fra SV comp

Saksa /Sokse fra Sørvest