Norsk Tindeklub

Søk støtte i NTKs alpinklatrefond

Drømmer du om utforskning av store fjellkjeder ennå urørt av mennesker, men mangler en rik onkel i næringslivet?

Har du sett deg ut en ubesteget alpinlinje innerst i en fjord på Vestlandet, men mangler penger til fergebilletten?

Norsk Tindeklub har svaret: Søk støtte fra NTKs alpinklatrefond!

I 2022 vil det gis høyest prioritet til unge søkere og innenlands prosjekter, men alle øvrige søknader vil også vurderes.

Det er i 2022 satt av 28.500,- som vil fordeles til kvalifiserte søkere. 

Søknadsfrist: 1. Juni 2022. Søknader mottatt senere vil også vurderes fortløpende dersom det gjenstår midler.

Søknad sendes til: sektretar@ntk.no

Invitasjon til drytoolingdag i Heggedal

En gjeng gira miksklatrere inviterer til drytooldag på den nyinnvidde veggen, Mullavegggen lørdag 5.februar i Heggedal i Asker.

Les mer og invitasjonen til arrangementet:

I begynnelsen var det fjell, men som i tilfellet med sommerklatring, utviklet det seg raskt disipliner som reduserte klatringen til mikroskalaen – fjellklatring – enten det var for trening og opplæring, eller andre praktiske årsaker.

Det samme skjedde med vinterklatring, der den de facto fungerer som en egen disiplin – drytooling. Det siste tiåret har det vært en stor vekst av amatører av denne typen klatring, samt flere klatrer på et virkelig høyt nivå.

I verden har det i to tiår blitt arrangert drytooling-konkurranse (World Ice Cup, European Ice Cup), og mange land gjennomfører regelmessig nasjonale konkurranser i denne disiplinen.

Drytooling har en sjanse til å bli en av vinter-OL-disiplinene, noe UIAA prøver å realisere.

I de siste ukene var det gjørt litt arbeid på en vegg som kalles for Mullaveggen i Heggedal. Et par ruter har fått toppanker, prosjekter ble gått og nye ruter ble etablert.

Til sammen finnes det nå ni ruter som kan klatres på led og to til om isforholdene er gode nok. Alt er opprinnelig drytoolingklatring på bolter og isklatring på egen sikring.

Vi ønsker å lansere sektoren og arrangere en drytooling-meeting/kompis-konkurranse på Mullaveggen 5.februar.

Det blir plass for å treffe, være sosial, klatre og konkurrere med andre.

Les mer på Facebookeventet til de engasjerte klatrerene.

Foredrag om Karakoram på generalforsamlingen 2022

Eivind Hugaas og Nelson Neirinck kommer holder foredrag på generalforsamlingen 5.mars om sin tur sammen med Juho Knuutilla i Karakoram sommeren 2021.

1000 meter av en av verdens største uklatra fjell over hodet, snuskammen inni hodet og sola rett rundt hjørnet.

Hva skjedde der? Nelson og Eivind kommer og forteller om en avkrok av Karakoram som ikke har sett så mye klatrere, men med mye potensial og ikke minst gode historier.

Alle medlemmer får detaljer om påmelding til generalforsamlingen den 5.mars. Den vil foregå på Det Norske Videnskaps Akademi.

Bidra til Tidsskrift for Alpinklatring 2022

Tidsskrift for Norsk Alpinklatring dekker alpinklatring i Norge samt alpine aktiviteter av nordiske klatrere i utlandet. Redaksjon og bidragsytere er idealistiske og har som målsetning å fremme alpin klatring i Norge.

Tidsskriftet utgis en gang per år.

Om du har gjort, tenkt eller sett noe kult og vil skrive om det setter vi i NTK veldig pris på om du vil bidra til TFNAK 2021!

Fristen for å sende inn artikler er 20.november 2021.

Du trenger ikke være medlem og alle artikler og artikkelidéer mottas med stor takk.

Ikke tenk på grader, lengder eller høydemeter, vi i redaksjonen og dere som leser vil ha følelsene. Stemningen og fukten i laven eller den svale varmen i sola på granitten en tidlig morgen. Bare ikke glem å nevne størrelsen på bailekilen! Ja du vet, den gule offseten med litt rust på waieren, bundet av med 6 mm prusik, eller nei, var den 5? eller 4?(!) Uansett hva den var flekset den ihvertfall komfortsonen der du hang alene. Uten backup. Sånn, det var litt inspirasjon, hepp hepp!

Send ditt utkast, idé eller fiks ferdig artikkel med bilder og det hele til redaktør, Eivind Hugaas: eivind.hugaas@ntk.no

Vi vil helst høre fra deg så tidlig som mulig!

Hilsen

Redaksjonen i TFNAK

Jiehkkevárris sydvegg

Denne artikkelen ble publisert i TFNAK 2021. Noe av artikkelen ble ved et uhell kuttet da den ble publisert samt at skilinjen ikke ble vist i bildene, vi har derfor valgt å publisere den her på nettsidene i sin helhet, med skilinjen tegnet inn. Finn har i etterkant funnet at sørveggen på Jiehkkevárri (1834 moh) antageligvis er blitt repetert et fåtall ganger før, blant annet av Frode Guldal og Håvard Nesheim i 1980.

Som en av mange store fjellvegger i Lyngen er den massive sørveggen på Jiehkkevárri (1834 moh) lite besøkt. Dette kan skyldes skiftende trender innen fjellklatringen, og dalende entusiasme for snøbaksing. Men en ny generasjon skikjørere holder på å snu denne trenden. I fjor ble sørveggen klatret for andre gang, og returen, den foregikk på ski samme vei.

Tekst: Finn Kristoffer Hovem

Det hadde kommet rekordmye snø i vinter og vi tenkte at vi kunne få et lite værvindu på tirsdag med gode forhold før det skulle bli for stor skredfare. Eivind Jacobsen og jeg  bestemte oss for å gå den lange anmarsjen innover Lyngsdalen med lette randoski og slo leir på Bálggesváhjiehkki (Sørbreen) mandag ettermiddag. Da hadde vi noen timer på å vente på at skyene skulle sprekke opp så vi kunne studere fjellsiden før leggetid. Heldigvis fikk vi bare noen få minutter med sikt på fjellsiden. Nok til å bli enige om  å repetere ruten som David Nicholls soloerte i 1979, men ikke nok til å psyke ut.

Vanligvis sovner jeg veldig lett på kvelden. Men jeg vet ikke om det var fordi jeg kunne høre hele dalen brøle hver gang breen kollapset ned fra Jiehkkevárri, eller om det var spenning for neste dags eventyr. Kanskje var det bare uvant å legge seg så tidlig. Det ble søvn tilslutt og alarmen gikk kl 0130 tirsdag morgen. Etter en kopp kaffe og noen havrekjeks var det bare å komme seg avgårde.

Taktikken var å være rask opp og ned før solen stråler inn for mye på toppen av fjellsiden. Vi tok med 2 lette isøker hver, lette stegjern, et 30 meters halvtau, 2 isskruer, 2 bankebolter, og et lite kilesett i tilfelle vi skulle møte på noe krevende klatring. Vi tok også med oss lette toppturski for returen. Vårt mål var selvfølgelig å kjøre ski ned samme fjellsiden, men om det viste seg å være for krevende så kunne vi kjøre ski ned nordøstrenna.

Fra bakken kunne vi se at de første 100 høydemeterne av ruten traverser oppover på en rampe som skrår mot høyere. Her måtte vi være raske da vi var utsatt for breen som kunne kalve over oss, det lå masse skredmasser her fra dagen før. Heldigvis er det bare en liten del av fjellsiden som er utsatt for dette. Da gjensto bare 600 høydemeter med bratt snø og is rett opp. Her måtte vi ha stabil snø, for utløpet for resten av fjellsiden går over en klippe. På toppen av det som etter hvert blir en renneformasjon ble vi nødt til å traversere til høyre. Det var vanskelig å se fra bakken, men vi håpet å kunne krysse ryggen før vi kunne fortsette oppover til høyre på de siste store snøbakkene. Her er det noen svære skavler som overhenger fjellsiden og et stort stup under. Vi ville helst ikke være der når sola stråler inn på fjellsiden. Helt i toppen så det litt vanskelig ut å komme seg opp på ryggen. I føreren for området er dette beskrevet som 25 meter M4, hvem vet hva det kan være?

Jeg skulle ønske jeg kunne skrive om hvor fin klatringen var fordi jeg syns Jiehkkevárri er et ordentlig stilig fjellmassiv. Taket av Troms. Store isbreer med bratte fjellvegger på alle kanter. Jeg er enig med  Slingsby som først sammenlignet Jiehkkevárri med Mont Blanc. Det er da passende at Fransson sammenlignet sørsida med Brenva på samme fjellet.  I stedet for fin klatring hadde vi 1100 høydemeter med bratt snøbaksing. Etter vi kom forbi det første utsatte partiet over skredmassene var det kne- til hoftedjup snø festet til en hard grå is under. Flaks vi var to for å dele på jobben.  Kanskje det er finere klatring på Storegga (sørøstryggen), men jeg har ikke hørt om noen som har klatret den i nyere tider. Uansett om selve klatringen ikke var så fin, var forholdene gode for til utrolig fin bratt skikjøring.

Helningen vekslet mellom 45 og 55 grader mens vi beveget oss sakte, men sikkert oppover fjellsiden. Av og til kunne vi finne noen striper med is der snøen hadde sluffet bort tidligere, her gikk progresjonen litt raskere når vi slapp å frese spor. Vi klatret ikke så raskt som vi hadde planlagt med den dype snøen. Sånn kan det gå når man er mest opptatt av å ha gode forhold til returen.

Det var heldigvis overskyet og sola hadde ikke ennå begynt å ta i fjellsiden da vi våget å fortsette oppover topphenget. Til slutt kom vi frem til de siste 50 meterne som var de bratteste på hele ruta. Vi hadde ennå ikke tatt frem tau eller funnet noen plass å sette noen sikringer. De uvanlige snømengdene hadde gjort denne M4 taulengden til en AI3/4 highball bulder, hvor krukset var å mantle over skavlen. Eivind «ledet» over cruxet først mens jeg gikk 3 meter bak. Endelig på toppen, ca 0600 på morningen, tok vi frem tauet for første gang for å fjerne skavlene på toppen. 

Eivind spurte meg hva jeg syntes. Det var ikke for sent å kjøre ned en annen vei. Etter fire timer med eksponering var jeg nummen for følelsen av å være utsatt. Nå sto jeg trygt og kunne føle hele tyngden av besluttningn i magen da jeg sa, «vi går får det, jeg har troa!» De første 50 meterne skulle bli de jævligste, skumleste, farligste høydemeterene av min skikarriere, men jeg var ganske sikker på at vi ikke vi kom til å få bedre forhold her noen gang. Med 50 meter sikt satt jeg forsiktig utfor skavlen med en isøks i hånda. Mens støvlene og stegjernene klarte å bryte gjennom skaren var vekten min nå fordelt over to planker, og stålkantene fikk så vidt grep på den bratte siden. Jeg var glad for at jeg måtte traverse, så jeg slapp å sette en sving her. Etter 20 meter travers så jeg bak meg at også eivind hadde sluppet seg ned over skavlen. Ferdig med traversen skrenset jeg nedover fem meter over is og stein før jeg kom inn den myke dype snøen.

I den myke snøen kom flyten tilbake, både i skisvingene og i mitt fokus. 50 meter om gangen og frykten for eksponering forsvant mens vi koste oss nedover fjellsiden. Omtrent en time etter vi forlot toppen var vi nede ved teltet, stoka som faen!

Hytte i nord – Efjorden

En splitter ny hytte i Efjorden er klar for NTK-medlemmene, og sto ferdig 1.juni, 2021. Klubben har leid den på åremål og tanken er å tilby medlemmene et samlingssted i nord gjennom hele året. 

Priser og kode til nøkkelboks finner du på medlemssidene.

Norsk Tindeklub fornyer åremålsavtalen i 2023 for leie av hytte i Efjorden. Det er seks sengeplasser her med en sovesofa som kan trekkes ut. I tillegg er det overnatting i en låve der det er kjøkkenofasiliteter og dusj.

Dette gir oss inntil 10 flere sengeplasser, i tillegg til de eksisterende seks.

Minner forøvrig om at ingen av våre hytter har booking.

Annekset er blitt utstyrt med dyner og puter, mens på låven må dere ta med liggeunderlag og sovepose. Låven blir ikke isolert, og vil derfor være mindre aktuell høst/vinter/vår når det er kaldt ute (og inne).

Utleier inviterer til at klubbens medlemmer bidrar til at en buldrevegg kommer på plass. Dersom du kan være interessert i å yte innsats her, setter vi deg i kontakt med utleier for nærmere avtale om befaring, materialvalg mm. Send oss epost til styret@ntk.no

Som i fjor ønsker styret å få tilbakemeldinger på opplevelser med hytta i Efjorden. Vi oppfordrer til god bruk av hytta, også vinterstid, da Efjorden og omegn kan være et meget godt valg for ski og alpine aktiviteter! Bruk e-posten over også for dette formålet.

Som medlem kan du besøke denne hytta. Da kan du logge inn på medlemssidene for å få info som kode til nøkkelboks samt lese hyttereglementet.

Ta med alt dere trenger til eget bruk. 

Det er mulighet for å telte utenfor.

Veibeskrivelse til hytta

Ta av mot Efjord-E6 142(det er ikke denne hytta!). Hytta er markert med ring i bilde.

Hytteinformasjon sommeren 2021

Sommeren nærmer seg og vi oppfordrer medlemmene til å bruke klubbhyttene i det som blir enda en sommer med korona!

Vi følger nasjonale retningslinjer fortløpende med tanke på bruk av hyttene, og det er fortsatt begrensninger i hvor mange som kan være på hyttene samtidtig. Det er derforviktig at du oppgir antall personer som du ønsker å booke inn.

Opphold på hyttene må bestilles ved epost til hyttebooking@ntk.no og forhåndsbetales. Bestillingen er kun gyldig ved forhåndsbetaling. Les mer info om betaling på medlemssidene.

Vi svarer så raskt som mulig. 

Vi minner om at alle har ansvar for å følge nasjonale og lokale smittevernsbestemmelser. 

Viktig!

Hytta i Skagadalen er stengt i uke 24 og uke 25 på grunn av legging av nytt tak.

Giklingdalshytta har fått påfyll med ny ved og ny ovn er på plass.

Regler for besøk på NTK-hyttene 2021

• Oppdater deg på de siste anbefalingene fra FHI og følg disse før du drar på tur 
• Om du har symptomer på luftveisinfeksjon skal du ikke besøke en NTK-hytte. Dette gjelder også milde symptomer. 
• Drop-in, dagsbesøk og toalettbesøk på hyttene er ikke tillatt. 
• Gjestene må ta med rent sengetøy eller ren lakenpose og putevar. Sjekklister på hytta må følges. 
• Du som gjest er ansvarlig for å følge anvisningene på hytta, for å sikre godt renhold og hygiene mens dere bor på hytta. 
• Planlegg håndhygienetiltak ute og på tur. Ta med deg rikelig med våtservietter, såpe og alkoholbasert desinfeksjon. Ha med deg egne søppelposer og ta med deg søppel hjem. 
• Bor du på Skagadalshytta, som har mat- og vinlager – ta på det du skal ha selv, ikke noe annet. Vær klar over at matlageret ikke fylles opp under korona-tiden. Noter i vinprotokollen dersom du tar ut drikkevarer!
• Tilby deg og bistå oppsynsmann når du skal på hytta, f.eks. frakte opp ting osv.  Meld fra om eventuelle mangler. Gjør utbedringer selv om mulig. 
• Oppdater deg på hyttereglene under «Medlemssider» på www.ntk.no før du drar 

God tur!

Hilsen Styret 

Tidsskrift for Norsk Alpin Klatring 2021

Snart kommer Tidsskrift for Norsk Alpinklatring postkassen! Med litt mer erfaring har den ferske redaksjonen fra i fjor prøvd å ta tempen på alpinklatre-Norge og pakket det hele inn i en lekker trykksak.

Selv om mye har vært annerledes i år så har ikke fjellklatring endret seg noe særlig. Det er en relativt koronavennlig aktivitet. Som de fleste andre nordmenn har det blitt norgesferie på klatrerne også og resultatene har ikke latt vente på seg. Vi kan presentere møte med gamle klassikere som Dirdalsveggen og nyturer over det ganske land både sommer og vinter. Med så mye nytt bør norgesferien 2021 også bli en sikker vinner. Som vanlig har vi intervjuer også, denne gangen med ungfolen Aniek Lith og vår favorittbrite, Pete Whittaker. Det er også med litt røverhistorier fra vertikalen både fra nyere tid og tilbake til prehistorisk tid, dvs før NTK sin tid.

Redaksjonen i år består av redaktør Eivind Hugaas, grafisk designer Timme Ellingjord, og resten av redaksjonen: Geir Arne Bore, Kristian Kobbernes Starheim, Thomas Meling, Paula Voldner og, ny av i år, Ulf Egeberg.

Takk til alle de som har bidratt med artikler og bilder i TFNAK i år. Om ikke folk hadde skrevet om det som har blitt gått og gjort, så hadde det aldri blitt noe TFNAK.

Nå kan du søke om UIAAs Mountain Protection Award 2020-21

Den årlige UIAA Mountain Protection Award tildeles prosjekt om fjellmiljøet og som engasjerer og samarbeider med lokalsamfunn for å utvikle en kultur med bærekraftige aktiviteter. Søknadsfristen er 31. mai 2021.

Den årlige UIAA Mountain Protection Award (MPA) ble opprettet i 2013. I løpet av de åtte årene har prisen gjort det mulig for folk å øke økonomien for å bygge nøkkelinfrastrukturer, gjennomføre viktige forskning og prosjekter. Parallelt har det gitt en internasjonal utstilling for prosjekter for å øke bevisstheten og utveksle ideer og tiltak.Prisen har bidratt til prosjekter i lokalsamfunn, fremmet innovasjon og bidratt til gjøre en positiv forskjell.

Hvem kan søke?

Prosjekt støttet av et UIAA-medlemsforbund eller en forening som arbeider i fjellmiljøet og som engasjerer og samarbeider med lokalsamfunn for å utvikle en kultur med bærekraftige aktiviteter. Prosjektet må ha klatring, fjellklatring eller utendørs sportsfokus, og være involvert i minst en av følgende aktiviteter:

• Bevaring av biologisk mangfold inkludert flora og fauna.
• Bærekraftig ressursforbruk og forvaltning som energi og vann.
• Bærekraftig avfallshåndtering og avhending.
• Tilpasning til / avbøtende effekter av klimaendringer.
• Beskyttelse av miljøet gjennom kultur og utdanning.

Det er tre priskategorier – samlet vinner (10.000 euro), runner-up (5000 euro) og beste nye initiativ.

Les retningslinjene for MPA-søknader og sende inn søknad her. Søknadsfrist: 31. mai 2021. 

Se filmen om hva UIAA Mountain Protection Award handler om:

NTKs protester mot via ferrata på Andersnatten trekkes fram på nettsidene til UIAA

I en nylig artikkel på UIAAs nevnes NTKs engasjement i saken om planene om via ferrata på Andersnatten. Etableringen av via ferrata er også et omstridt tema i en rekke andre land.

Les hele artikkelen på nettsidene til UIAA. Artikkelen gir en status i arbeidet i UIAAs Mountain Protection Commission. 

UIAAs Mountain Protection Commission har som mål å fremme bærekraftig fjellregioner utvikling og innovative løsninger innen fjellbevaring. Bevisstgjøring av miljøspørsmål og videreutdanning om fjellvern og bærekraftig praksis er sentrale temaer. UIAA har blant annet engasjert seg i sporløs ferdsel, utbygging av taubaner og andre installasjoner, søppel og motorisert ferdsel.

Bratt friluftsliv i høyfjellet – permanente rappellfester – beskrivelse av felles praksis

I høst startet NTK, Nortind, NKF og DNT et samarbeid om å bli enige om en felles praksis av bruk av permanente rappellfester i fjellet.

Det har blitt nedtegnet et arbeidsutvalg med representanter fra de ulike organisasjonene som har jobbet med dette dokumentet i hele høst. Det har nå blitt en enighet om en felles praksis, og dette dokumentet har også vært oppe til de respektive styrene i de ulike organisasjonene.

Vi er glad for at de fire store organisasjonene som representerer klatring og tindesport i Norge har blitt enige om en felles praksis for etablering og fjerning av permanente, semi-permanente og midlertidige rappellfester i høyfjellet.

Les hele dokumentet i sin helhet.

Norsk Tindeklubs uttalelse til planer om via ferrata på Andersnatten

Norsk Tindeklub har kommet med en høringsuttalelse til kommunen gjeldende dispensasjon fra LNFR2-formål i kommuneplanens arealdel 2015-2030.

Norsk Tindeklub om via ferrata på Andersnatten

Styret i NTK ble i slutten av september gjort kjent med at det planlegges å etablere en via ferrata i sørøstveggen på Andersnatten. Det er også nærliggende å tro at det planlegges flere tilsvarende prosjekter i norske fjell framover.

NTK har tidligere uttalt seg til denne type anlegg og mener det strider mot prinsippene om sporløs ferdsel. Dette kan det leses mer om her.

Andersnatten har vært og er av stor interesse og verdi for medlemmene av NTK. Vi har derfor bedt Sigdal kommune om å anse oss som part i saken i forbindelse med en eventuell byggesak. Vi vil på den måten kunne få en selvstendig påvirkningsmulighet i den videre behandlingen selv om NTK har blitt involvert på et sent tidspunkt i prosessen.  Styret jobber samtidig målrettet for å få til en bedre dialog og samhandling innad i klatremiljøet i tilsvarende saker i tiden framover.

Styret

Bidrag til TFNAK 2021

Har du lyst til å lese ett kult tidsskrift om klatring? Ja!

Tidsskrift for Norsk Alpinklatring dekker alpinklatring i Norge samt alpine aktiviteter av nordiske klatrere i utlandet. Redaksjon og bidragsytere er idealistiske og har som målsetning å fremme alpin klatring i Norge. Tidsskriftet utgis en gang per år.

Om du har gjort, tenkt eller sett noe kult og vil skrive om det setter vi i NTK veldig pris på om du vil bidra til TFNAK 2021! Fristen for å sende inn artikler er 15.november 2020.

Du trenger ikke være medlem og alle artikler og artikkelidéer mottas med stor takk.

Ikke tenk på grader, lengder eller høydemeter, vi i redaksjonen og dere som leser vil ha følelsene. Stemningen og fukten i laven eller den svale varmen i sola på granitten en tidlig morgen. Bare ikke glem å nevne størrelsen på bailekilen! Ja du vet, den gule offseten med litt rust på waieren, bundet av med 6 mm prusik, eller nei, var den 5? eller 4?(!) Uansett hva den var flekset den ihvertfall komfortsonen der du hang alene. Uten backup. Sånn, det var litt inspirasjon, hepp hepp!

For å hjelpe med årets skriving har redaksjonen utarbeidet noen retningslinjer som kan finnes i vedlagt dokument, les denne!

Send ditt utkast, idé eller fiks ferdig artikkel med bilder og det hele til redaktør, Eivind Hugaas: eivind.hugaas@ntk.no

Vi vil helst høre fra deg så tidlig som mulig!

Hilsen

Redaksjonen i TFNAK

Se under for mal for innsending av artikler:

Nekrolog Egil Fredriksen

Egil Fredriksen døde 9.august 2020, 78 år gammel. Kreftsykdommen ble oppdaget for sent til at han kunne helbredes. Vi er mange som savner hans varme og hans aldri sviktende oppmerksomhet og omtanke for dem som var så heldige å være i hans nærhet.

Det bodde en kunstner i Egil. Døren til Statens Kunsthøgskole var smal, og Egil hadde ikke tålmodighet til å vente. Han ble isteden en dyktig ingeniør og ledet en rekke større prosjekter, både i Norge og i utlandet.

Sammen med Kari bygget han rede på Røa og fikk tre barn, Kristin, Cecilie og Eivind.

Livet og kjærligheten er uforutsigbar. På oppdrag i St. Petersburg, ble en godt voksen Egil hjelpeløst forelsket i Nadia. Hun fulgte ham til Norge og har vært ham en støtte og glede inn i alderdommen.

Som ung var Egil en aktiv dykker. I moden alder konverterte han til fjellklatring og ble raskt en sikker og god utøver av en annen farlig sport. Hans innsats og engasjement for tindesporten førte ham til lederskap i Kolsås Klatreklubb og senere i Norsk Tindeklub (NTK).  I NTK var han styreleder i 14 år og gjorde en kjempejobb for klubben. For dette er han foreslått som æresmedlem. Sykdommen og en altfor tidlig død har gjort at forslaget ikke rakk å bli behandlet før Egils bortgang.

De senere årene har Egil vært aktiv i en anarkistisk gruppe av forhenværende og pensjonerte fjellfolk som humoristisk kaller seg Norsk Geriatrisk Klatrecompagni. Her har vi kunnet glede oss over Egils varme og nærhet. Egil skrøt aldri av egne bedrifter, men var usedvanlig raus med å gi bekreftelse til oss andre. Han hadde regelmessig med noe godt til den felles kaffesamling, og overrasket de fleste av oss med et oljemalt portrett. Hans glade latter ga gjenlyd i klatrehallen. Når vi lukker øynene, kan vi fortsatt høre den.

Klatrevenner

Det er bisettelse i Røa kirke 20.august kl 12.

Ny utgave av Klatrefører for Jotunheimen og Innerdalen

Ny utgave av Klatrefører for Jotunheimen har ankommet vårt hovedlager på Varri. Den vil etter all sannsynlighet være i salg i utvalgte butikker mot slutten av juli/starten av august.

Denne utgaven er i utgangspunktet et opptrykk av jubileumsutgaven fra 2015. Hverken rutebeskrivelsene eller rutenummereringen er endret, men det er foretatt rettinger av trykkfeil og enkelte korrigeringer av navn. Videre har bestigningshistorikken til noen topoer og ruter blitt oppdatert.

Veiledende utsalgspris for Jotunheimen-føreren vil være på 380 kroner. Det nye opplaget vil være på 1000 eksemplarer.

Det er også trykket opp et nytt opplag av Innerdalsføreren. Veiledende utsalgspris for denne er på 300 kroner.

Forhandlere kan ta direkte kontakt med post@varri.no for å bestille eksemplarer.

Minneord for Sindre Bø – vil bli sterkt savnet i norsk fjellklatring

Dette minneordet vil stå på trykk i Tidsskrift for Norsk Alpin Klatring 2020, og er skrevet av Geir Arne Bore.

Far, familiemann, klatrer, redningsmann, beredskapsekspert og skribent Sindre Bø døde skjærtorsdag 49 år gammel. Han døde mens han drev med skiseil i Hunnedalsheiene på tur med barna. 

For familien selvsagt et forferdelig tap. For slekt og venner. For arbeidsmiljøet og klatremiljøet i Stavanger. For Rogaland Alpine Redningsgruppe, hvor han var med i nesten 25 år. Og det er et stort tap for klatremiljøet i Norge. Sindre har vært med å prege hvordan vi skriver og tenker om klatring, friluftsliv og risiko det siste tiåret

Stor betydning for Stavanger-miljøet

Klatremiljøet i Stavanger har mistet en av sine mest erfarne klatrere og fremste førstebestigere som har vært aktiv i snart 30 år. Sindre var en eventyrsklatrer som koste seg på alle områder av klatringen i Rogaland, fra buldring til sportsklatring, storvegg og isklatring. 

Blant annet var han en av de ivrige i utviklingen av klatring på Kjerag i siste halvdel av 90-tallet, da nesten alle klatrerutene på veggene ble utviklet. Han gjorde en av de første vinterbestigningene av Kjerag med Nordøstpassasjen i 1996 med Magnus Andersson og Trym Sæland. Han gikk eventyrruta Vårløsningen med 800 meter klatring opp noen få meter under toppen, hvor vårflommen gjorde det umulig å runde toppen.

Sammen med Trym Sæland og meg klatret han de lange og fine rissene i Bryllupsgaven (grad 7) på en lang fin dag i slutten av 90-årene. Senere samme varme sommer gikk han Drømmen om Bernt på Lyseveggen litt lengre inn i fjorden, en flott 7+/8- klatring med Aslak Aastorp og Edvard Middelthon. Og den noe mer eventyrspregede og vandrende Ponniekspressen (grad 6+) lengst til venstre opp mot Kjeragbolten sammen med Magnus Andersson, som for øvrig døde av sykdom om lag ti år senere.

Han har også gått fjellruter i Hunnedalen og Maudal og andre steder, både sommer og vinter.

Nytursmannen

Sindre har mer enn noen andre gitt klatremiljøet i Rogaland et vell av ruter og nye klipper, de fleste av dem i heiene innenfor Sandnes. Dette er blitt et av de største og viktigste sportsklatreområdene i Norge. 

Han er kanskje ikke den mest berømte, men hvis man sjekker nettføreren brattelinjer.no, så er det 109 førstebestigninger fra Sindre. Jeg finner ingen andre med så mange nye ruter. I mange år, og særlig det siste tiåret, har han vært med å etablere felt etter felt med førstebestigninger som har beriket klatringen for klatrere flest. Sjelden med de hardeste gradene, det virket ikke så viktig, men tross alt opp til svært respektable 7+ på Dale. For å ikke snakke om bratte, høye og naturlige sikrede Fedaspeglet (grad 8) på grensa til Sørlandet hvor han beskjeden som alltid var svært tydelig på at det var Jon Egil Auestad som fortjente hederen for at  flertaulengdersruta ble gått i fri. For Sindre virket det ikke så viktig om han var først i tauet, så lenge det ble stilige ruter i god stil. Han tok også viktige løft i klatreklubben Bratte Rogalands Venner.

Et hardt rammet klatremiljø

Som om det ikke er ille nok at Sindre er død, så kommer det på toppen av at klatremiljøet i Stavanger har mistet så altfor mange de siste 14 årene fra det som har vært den harde kjernen i et de mest aktive klatremiljøene i Norge. Are Bjørnsgaard døde på topptur på ski, Rolf Bae døde i et isras på K2, Magnus Andersson etter lang tids sykdom, Stein-Ivar Gravdal døde på vintertur på Kjerag sammen med Bjørn-Eivind Årtun, som også var sterkt knyttet til Stavanger-miljøet. Bautaen Bernt Ove Reinertsen døde samme sommer i selvmord. Og historiske Håkon Hansen med sine mange og harde ruter og NM-titler omkom på vei ned fra Store Skagastølstind, også han en pioneer på å heve nivået og utvikle nye ruter og felt i området på 80- og 90-tallet.  Det har vært noen forferdelige år. Spesielt for familiene og klatrevennene i Stavanger, men også for alle andre som har vært nær dette viktige og inkluderende klatremiljøet.

Seks dem var også aktive i Rogaland Alpine Redningsgruppe (RAR), som mer enn noe annet rednings- og klatremiljø har fått merke hvor nådeløst livet kan være, både på utallige redningsoperasjoner og henteoppdrag og med dødsfall blant sine egne av ulike årsaker.

Redningsmannen

Den alpine redningsmannen Sindre er det viktig å minnes. Han kom tidlig med i Rogaland Alpine redningsgruppe (RAR) noen få år etter opprettelsen, og var med i nesten 25 år og dessverre altfor mange redningsaksjoner etter basehoppere, selvmordskandidater, og både levende klatrere og to omkomne klatrevenner. Dette redningsmiljøet har dessverre blitt helt sentralt i utviklingen av alpin fjellredning i Norge på grunn av de mange krevende oppdragene. 

Jeg skal ikke trekke fram noen spesielle oppdrag, alle er viktige. Men Forsvaret har valgt å gjøre det i ett tilfelle, fordi gruppen er tett knyttet til 330-skvadronen på Sola. Et av de mange oppdragene var å redde en ung britisk speiderjente ut av en kløft som var i ferd med å bli oversvømt oppe på Kjeragplatået. Hun overlevde så vidt, og etter den dramatiske aksjonen fikk Sindre og Morten Diesen tildelt Forsvarets medalje for edel dåd. Så vidt jeg kan se er dette den eneste tildelingen til frivillige redningsmannskap noensinne, og en av få utdelingene til sivile. 

Alle disse viktige historiene fra RAR er godt beskrevet av gruppens nestor Ture Bjørgen i boka «På død og liv» som kom for halvannet år siden. Sindre hjalp for øvrig Ture med å skrive deler av denne boka, som gir en unik innsikt i den alpine fjellredningens historie i Norge og Rogaland spesielt.

Klatre- og samfunnsskribenten

Sindre startet som journalist i Stavanger Aftenblad omtrent mens han begynte å klatre tidlig på 90-tallet. På 2000-tallet orienterte han seg videre fra nyhetsjournalistikken og sluttet som journalist. Med en master i samfunnssikkerhet og beredskap og jobber innenfor temaet, har han utviklet seg som en viktig stemme på området risiko og beredskap, og var prosjektleder for Universitetet i Stavanger.

Sindre var en unik kombinasjonen av klatrer, beredskapsekspert og skribent som har gledet mange med sin skriving og innsikt. Det har vært mange sterke og reflekterte historier. Mange av tekstene har handlet om klatring på ulike måter, og Sindre tilførte sjangeren en dybde som er sjelden innenfor sjangeren. Han har skrevet mye om risiko i mange ulike betydninger av ordet, om friluftsliv, turisme og beredskap i bred betydning. Inkludert den siste om koronasituasjonen, bare dager før han omkom. 

Summen av all denne produksjonen har gjort ham til en av de viktige og spennende stemmene på disse sentrale områdene i frilufts- og samfunnsdebatten generelt. Også på dette området vil han også bli savnet. 

Men først og fremst så gråter vi sammen med barna og familien, og vennene i og utenfor klatremiljøet, for at fine og unike Sindre nå er borte.  

Geir Arne Bore

Tidsskrift for Norsk Alpin Klatring 2020

Det nærmer seg årets store begivenhet, nemlig at Tidsskrift for Norsk Alpinklatring kommer i postkassen! Nytt for i år er ny redaktør og en ganske fersk redaksjon. Redaksjonen i år består av redaktør Eivind Hugaas, grafisk designer Timme Ellingjord, og resten av redaksjonen Geir Arne Bore, Kristian Kobbernes Starheim, Thomas Meling, Paula Voldner og Mårten Blixt.

Korrekturlesere har vært Ulf Egeberg, Odd Rune Lykkebø, Øystein Skutevik, Ørjan Grefstad og Oddveig Hovdenak.

Og ikke minst takk til alle de som har bidratt med artikler og bilder i TFNAK i år. Om ikke folk hadde skrevet om det som har blitt gått og gjort, så hadde det aldri blitt noe TFNAK.

Her kommer en liten smakebit fra redaksjonen om hva dere har vi vente:

Vi har prøvd å holde på det som var bra fra de andre årgangene, samtidig som vi har prøvd å tenke litt nytt. Det er i år ganske mye stoff fra Romsdalen, historisk og samtidig, nærmere bestemt fra Trollveggen. Trollveggen og området rundt er av en slik karakter at det stort sett alltid er interessant å lese om. Nord-Norge har også fått en del oppmerksomhet med en stor sak om Senja. Vi har også prøvd å profilere enkeltpersoner med vidt aldersspekter, fra 20 til 60. Nye ruter, nye epics og tidløse røverhistorier fra vertikalen, det er bare å glede seg! 

Redaksjonen vil takke alle som har bidratt og håper årets tidsskrift kan gi gode leseopplevelser og spre inspirasjon.

I løpet av april/begynnelsen av mai vil Tidsskriftet komme i postkassene til alle medlemmene i kluben. Tidsskriftet vil også komme i hyllene på Narvesen, og etter hvert er det mulig å kjøpe Tidsskriftet på nettbutikken i VPG.