By Lisa Bjærum
Generalforsamling 11.november og foredrag med Eik Kolstrup og Johan Nils Swärd om klatring på Grønland
Oppdatert 9.november: generalforsamlingen er fulltegnet!
Lørdag 11.november er det duket av for generalforsamling i Norsk Tindeklub på Det Norske Videnskaps Akademi. På selve dagen blir det en uhøytidelig buldrekonk på Klatreverket Løkka eller Torshov, sherry naturligvis, og ikke minst et foredrag med Eik Kolstrup og Johan Nils Swärd fra deres tur på Grønland. I tillegg blir det et bokbad med Odd Eliassen og Stein P. Aasheim.
Etterpå blir det generalforsamling som vanlig med påfølgende middag og fest.
Alle medlemmer får innkallelse til årets generalforsamling, samt info om påmelding til selve årsfesten.
Tidsplan for generalforsamlingen:
12:00-14.30: Uhøytidelig buldrekonk på Klatreverket Løkka. Kom et kvarter før og få skjema! Det blir fete uttrekkspremier fra VPG, Varri og Mammut. Vinnere kåres under middagen.
16:00: Dørene åpnes. Sherry med salg av bøker
16:30: Bokbad med Odd Eliassen og Stein P. Aasheim
17:00: Foredrag med Eik Kolstrup og Johan Nils Swärd om klatring på Grønland
17:45: Benstrekk
18:00: Generalforsamling
19:30: Middag
Vi håper så mange medlemmer som mulig har anledning til å komme, og ikke minst få med seg det spennende foredraget til Eik og Johan Nils:
Sommeren 2023 dro en svenske og en nordmann for å utforske den eneste vertikale delen av en nå selvstendig koloni av Danmark. Det er vanskelig å gjøre forberedelser til noe du ikke vet hva er, så de hoppet ut i det ukjente uten annen plan enn noen bilder fra bloggen til en østeuropeisk padler. Alt var stort. Anmarsjen, myggen, isbjørnene, breene, fjellveggen, og ikke minst returen. De fikk haiket med Akalunguak, kjempet om reviret med en fjellrev, fisket sjøørret, praktisert «shiver bivvy» og spist mattak.
De fant uendelige vegger men fikk de klatret noe?
Her er noen bilder fra turen deres de skal fortelle om:
NTKs uttalelse om gondolutbygging i Kjøsnesfjorden
Rett før sommerferien sendte NTK inn en høringsuttalelse til Sunnfjord kommune vedrørende planlagt gondol opp til Jostedalsbreen i området i Kjøsnesfjorden.
I umiddelbar nærhet til planlagt gondoltrasé er det etablert flere klatreruter de siste årene. I tillegg vil en inngripen med gondol stride mot prinsippet mot sporløs ferdsel, og heller ikke være i tråd med norsk frilufts- og klatretradisjon.
Denne uttalelsen poengterer også standpunktet til Tindeklubben vedrørende lignende planlagte installasjoner.
Les mer hva NTK mener om denne saken.
Norsk-Tindeklubs-uttalelse-til-Jostedalsbreen-gondol-i-KjosnesfjordenLyst til å selge Tidsskrift for Norsk Alpin Klatring?
Tidsskrift for Norsk Alpin Klatring (TFNAK) er nå ute for salg. Hvis du driver et klatresenter, en butikk eller rett og slett ønsker å selge tidsskriftet så kan du bestille det nå.
Du bestiller ved å sende en epost til post@varri.no og kasserer@ntk.no med ønsket mengde utgaver.
Dere betaler da innsalgspris (137,50 kr) og selger for utsalgspris (250 kr).
Jiehkkevárris sydvegg
Denne artikkelen ble publisert i TFNAK 2021. Noe av artikkelen ble ved et uhell kuttet da den ble publisert samt at skilinjen ikke ble vist i bildene, vi har derfor valgt å publisere den her på nettsidene i sin helhet, med skilinjen tegnet inn. Finn har i etterkant funnet at sørveggen på Jiehkkevárri (1834 moh) antageligvis er blitt repetert et fåtall ganger før, blant annet av Frode Guldal og Håvard Nesheim i 1980.
Som en av mange store fjellvegger i Lyngen er den massive sørveggen på Jiehkkevárri (1834 moh) lite besøkt. Dette kan skyldes skiftende trender innen fjellklatringen, og dalende entusiasme for snøbaksing. Men en ny generasjon skikjørere holder på å snu denne trenden. I fjor ble sørveggen klatret for andre gang, og returen, den foregikk på ski samme vei.
Tekst: Finn Kristoffer Hovem
Det hadde kommet rekordmye snø i vinter og vi tenkte at vi kunne få et lite værvindu på tirsdag med gode forhold før det skulle bli for stor skredfare. Eivind Jacobsen og jeg bestemte oss for å gå den lange anmarsjen innover Lyngsdalen med lette randoski og slo leir på Bálggesváhjiehkki (Sørbreen) mandag ettermiddag. Da hadde vi noen timer på å vente på at skyene skulle sprekke opp så vi kunne studere fjellsiden før leggetid. Heldigvis fikk vi bare noen få minutter med sikt på fjellsiden. Nok til å bli enige om å repetere ruten som David Nicholls soloerte i 1979, men ikke nok til å psyke ut.
Vanligvis sovner jeg veldig lett på kvelden. Men jeg vet ikke om det var fordi jeg kunne høre hele dalen brøle hver gang breen kollapset ned fra Jiehkkevárri, eller om det var spenning for neste dags eventyr. Kanskje var det bare uvant å legge seg så tidlig. Det ble søvn tilslutt og alarmen gikk kl 0130 tirsdag morgen. Etter en kopp kaffe og noen havrekjeks var det bare å komme seg avgårde.
Taktikken var å være rask opp og ned før solen stråler inn for mye på toppen av fjellsiden. Vi tok med 2 lette isøker hver, lette stegjern, et 30 meters halvtau, 2 isskruer, 2 bankebolter, og et lite kilesett i tilfelle vi skulle møte på noe krevende klatring. Vi tok også med oss lette toppturski for returen. Vårt mål var selvfølgelig å kjøre ski ned samme fjellsiden, men om det viste seg å være for krevende så kunne vi kjøre ski ned nordøstrenna.
Fra bakken kunne vi se at de første 100 høydemeterne av ruten traverser oppover på en rampe som skrår mot høyere. Her måtte vi være raske da vi var utsatt for breen som kunne kalve over oss, det lå masse skredmasser her fra dagen før. Heldigvis er det bare en liten del av fjellsiden som er utsatt for dette. Da gjensto bare 600 høydemeter med bratt snø og is rett opp. Her måtte vi ha stabil snø, for utløpet for resten av fjellsiden går over en klippe. På toppen av det som etter hvert blir en renneformasjon ble vi nødt til å traversere til høyre. Det var vanskelig å se fra bakken, men vi håpet å kunne krysse ryggen før vi kunne fortsette oppover til høyre på de siste store snøbakkene. Her er det noen svære skavler som overhenger fjellsiden og et stort stup under. Vi ville helst ikke være der når sola stråler inn på fjellsiden. Helt i toppen så det litt vanskelig ut å komme seg opp på ryggen. I føreren for området er dette beskrevet som 25 meter M4, hvem vet hva det kan være?
Jeg skulle ønske jeg kunne skrive om hvor fin klatringen var fordi jeg syns Jiehkkevárri er et ordentlig stilig fjellmassiv. Taket av Troms. Store isbreer med bratte fjellvegger på alle kanter. Jeg er enig med Slingsby som først sammenlignet Jiehkkevárri med Mont Blanc. Det er da passende at Fransson sammenlignet sørsida med Brenva på samme fjellet. I stedet for fin klatring hadde vi 1100 høydemeter med bratt snøbaksing. Etter vi kom forbi det første utsatte partiet over skredmassene var det kne- til hoftedjup snø festet til en hard grå is under. Flaks vi var to for å dele på jobben. Kanskje det er finere klatring på Storegga (sørøstryggen), men jeg har ikke hørt om noen som har klatret den i nyere tider. Uansett om selve klatringen ikke var så fin, var forholdene gode for til utrolig fin bratt skikjøring.
Helningen vekslet mellom 45 og 55 grader mens vi beveget oss sakte, men sikkert oppover fjellsiden. Av og til kunne vi finne noen striper med is der snøen hadde sluffet bort tidligere, her gikk progresjonen litt raskere når vi slapp å frese spor. Vi klatret ikke så raskt som vi hadde planlagt med den dype snøen. Sånn kan det gå når man er mest opptatt av å ha gode forhold til returen.
Det var heldigvis overskyet og sola hadde ikke ennå begynt å ta i fjellsiden da vi våget å fortsette oppover topphenget. Til slutt kom vi frem til de siste 50 meterne som var de bratteste på hele ruta. Vi hadde ennå ikke tatt frem tau eller funnet noen plass å sette noen sikringer. De uvanlige snømengdene hadde gjort denne M4 taulengden til en AI3/4 highball bulder, hvor krukset var å mantle over skavlen. Eivind «ledet» over cruxet først mens jeg gikk 3 meter bak. Endelig på toppen, ca 0600 på morningen, tok vi frem tauet for første gang for å fjerne skavlene på toppen.
Eivind spurte meg hva jeg syntes. Det var ikke for sent å kjøre ned en annen vei. Etter fire timer med eksponering var jeg nummen for følelsen av å være utsatt. Nå sto jeg trygt og kunne føle hele tyngden av besluttningn i magen da jeg sa, «vi går får det, jeg har troa!» De første 50 meterne skulle bli de jævligste, skumleste, farligste høydemeterene av min skikarriere, men jeg var ganske sikker på at vi ikke vi kom til å få bedre forhold her noen gang. Med 50 meter sikt satt jeg forsiktig utfor skavlen med en isøks i hånda. Mens støvlene og stegjernene klarte å bryte gjennom skaren var vekten min nå fordelt over to planker, og stålkantene fikk så vidt grep på den bratte siden. Jeg var glad for at jeg måtte traverse, så jeg slapp å sette en sving her. Etter 20 meter travers så jeg bak meg at også eivind hadde sluppet seg ned over skavlen. Ferdig med traversen skrenset jeg nedover fem meter over is og stein før jeg kom inn den myke dype snøen.
I den myke snøen kom flyten tilbake, både i skisvingene og i mitt fokus. 50 meter om gangen og frykten for eksponering forsvant mens vi koste oss nedover fjellsiden. Omtrent en time etter vi forlot toppen var vi nede ved teltet, stoka som faen!
Hytte i nord – Efjorden
En splitter ny hytte i Efjorden er klar for NTK-medlemmene, og sto ferdig 1.juni, 2021. Klubben har leid den på åremål og tanken er å tilby medlemmene et samlingssted i nord gjennom hele året.
Priser og kode til nøkkelboks finner du på medlemssidene.
Norsk Tindeklub fornyer åremålsavtalen i 2023 for leie av hytte i Efjorden. Det er seks sengeplasser her med en sovesofa som kan trekkes ut. I tillegg er det overnatting i en låve der det er kjøkkenofasiliteter og dusj.
Dette gir oss inntil 10 flere sengeplasser, i tillegg til de eksisterende seks.
Minner forøvrig om at ingen av våre hytter har booking.
Annekset er blitt utstyrt med dyner og puter, mens på låven må dere ta med liggeunderlag og sovepose. Låven blir ikke isolert, og vil derfor være mindre aktuell høst/vinter/vår når det er kaldt ute (og inne).
Utleier inviterer til at klubbens medlemmer bidrar til at en buldrevegg kommer på plass. Dersom du kan være interessert i å yte innsats her, setter vi deg i kontakt med utleier for nærmere avtale om befaring, materialvalg mm. Send oss epost til styret@ntk.no
Som i fjor ønsker styret å få tilbakemeldinger på opplevelser med hytta i Efjorden. Vi oppfordrer til god bruk av hytta, også vinterstid, da Efjorden og omegn kan være et meget godt valg for ski og alpine aktiviteter! Bruk e-posten over også for dette formålet.
Som medlem kan du besøke denne hytta. Da kan du logge inn på medlemssidene for å få info som kode til nøkkelboks samt lese hyttereglementet.
Ta med alt dere trenger til eget bruk.
Det er mulighet for å telte utenfor.
Veibeskrivelse til hytta
Ta av mot Efjord-E6 142(det er ikke denne hytta!). Hytta er markert med ring i bilde.
Hytteinformasjon sommeren 2021
Sommeren nærmer seg og vi oppfordrer medlemmene til å bruke klubbhyttene i det som blir enda en sommer med korona!
Vi følger nasjonale retningslinjer fortløpende med tanke på bruk av hyttene, og det er fortsatt begrensninger i hvor mange som kan være på hyttene samtidtig. Det er derforviktig at du oppgir antall personer som du ønsker å booke inn.
Opphold på hyttene må bestilles ved epost til hyttebooking@ntk.no og forhåndsbetales. Bestillingen er kun gyldig ved forhåndsbetaling. Les mer info om betaling på medlemssidene.
Vi svarer så raskt som mulig.
Vi minner om at alle har ansvar for å følge nasjonale og lokale smittevernsbestemmelser.
Viktig!
Hytta i Skagadalen er stengt i uke 24 og uke 25 på grunn av legging av nytt tak.
Giklingdalshytta har fått påfyll med ny ved og ny ovn er på plass.
Regler for besøk på NTK-hyttene 2021
- Oppdater deg på de siste anbefalingene fra FHI og følg disse før du drar på tur
- Om du har symptomer på luftveisinfeksjon skal du ikke besøke en NTK-hytte. Dette gjelder også milde symptomer.
- Drop-in, dagsbesøk og toalettbesøk på hyttene er ikke tillatt.
- Gjestene må ta med rent sengetøy eller ren lakenpose og putevar. Sjekklister på hytta må følges.
- Du som gjest er ansvarlig for å følge anvisningene på hytta, for å sikre godt renhold og hygiene mens dere bor på hytta.
- Planlegg håndhygienetiltak ute og på tur. Ta med deg rikelig med våtservietter, såpe og alkoholbasert desinfeksjon. Ha med deg egne søppelposer og ta med deg søppel hjem.
- Bor du på Skagadalshytta, som har mat- og vinlager – ta på det du skal ha selv, ikke noe annet. Vær klar over at matlageret ikke fylles opp under korona-tiden. Noter i vinprotokollen dersom du tar ut drikkevarer!
- Tilby deg og bistå oppsynsmann når du skal på hytta, f.eks. frakte opp ting osv. Meld fra om eventuelle mangler. Gjør utbedringer selv om mulig.
- Oppdater deg på hyttereglene under «Medlemssider» på www.ntk.no før du drar
God tur!
Hilsen Styret
Tidsskrift for Norsk Alpin Klatring 2021
Snart kommer Tidsskrift for Norsk Alpinklatring postkassen! Med litt mer erfaring har den ferske redaksjonen fra i fjor prøvd å ta tempen på alpinklatre-Norge og pakket det hele inn i en lekker trykksak.
Selv om mye har vært annerledes i år så har ikke fjellklatring endret seg noe særlig. Det er en relativt koronavennlig aktivitet. Som de fleste andre nordmenn har det blitt norgesferie på klatrerne også og resultatene har ikke latt vente på seg. Vi kan presentere møte med gamle klassikere som Dirdalsveggen og nyturer over det ganske land både sommer og vinter. Med så mye nytt bør norgesferien 2021 også bli en sikker vinner. Som vanlig har vi intervjuer også, denne gangen med ungfolen Aniek Lith og vår favorittbrite, Pete Whittaker. Det er også med litt røverhistorier fra vertikalen både fra nyere tid og tilbake til prehistorisk tid, dvs før NTK sin tid.
Redaksjonen i år består av redaktør Eivind Hugaas, grafisk designer Timme Ellingjord, og resten av redaksjonen: Geir Arne Bore, Kristian Kobbernes Starheim, Thomas Meling, Paula Voldner og, ny av i år, Ulf Egeberg.
Takk til alle de som har bidratt med artikler og bilder i TFNAK i år. Om ikke folk hadde skrevet om det som har blitt gått og gjort, så hadde det aldri blitt noe TFNAK.
Odd Magne Øgreid på vei ned Dirdalsveggen, ministorveggen i Rogaland. Foto: Jon Egil Auestad. Andreas Widlund på førstebestigning i Efjord. Foto: Alexander Nordvall Irmeline de Sadeleer følger på en ny blivende klassiker i Sætertindan. Foto: Eirik Nøst Nedkvitne Aniek Lith og partner på Ultima Thule i vinter 2017 Foto: ukjent men dyktig fotograf
Nå kan du søke om UIAAs Mountain Protection Award 2020-21
Den årlige UIAA Mountain Protection Award tildeles prosjekt om fjellmiljøet og som engasjerer og samarbeider med lokalsamfunn for å utvikle en kultur med bærekraftige aktiviteter. Søknadsfristen er 31. mai 2021.
Den årlige UIAA Mountain Protection Award (MPA) ble opprettet i 2013. I løpet av de åtte årene har prisen gjort det mulig for folk å øke økonomien for å bygge nøkkelinfrastrukturer, gjennomføre viktige forskning og prosjekter. Parallelt har det gitt en internasjonal utstilling for prosjekter for å øke bevisstheten og utveksle ideer og tiltak.Prisen har bidratt til prosjekter i lokalsamfunn, fremmet innovasjon og bidratt til gjøre en positiv forskjell.
Hvem kan søke?
Prosjekt støttet av et UIAA-medlemsforbund eller en forening som arbeider i fjellmiljøet og som engasjerer og samarbeider med lokalsamfunn for å utvikle en kultur med bærekraftige aktiviteter. Prosjektet må ha klatring, fjellklatring eller utendørs sportsfokus, og være involvert i minst en av følgende aktiviteter:
- Bevaring av biologisk mangfold inkludert flora og fauna.
- Bærekraftig ressursforbruk og forvaltning som energi og vann.
- Bærekraftig avfallshåndtering og avhending.
- Tilpasning til / avbøtende effekter av klimaendringer.
- Beskyttelse av miljøet gjennom kultur og utdanning.
Det er tre priskategorier – samlet vinner (10.000 euro), runner-up (5000 euro) og beste nye initiativ.
Les retningslinjene for MPA-søknader og sende inn søknad her. Søknadsfrist: 31. mai 2021.
Se filmen om hva UIAA Mountain Protection Award handler om:
NTKs protester mot via ferrata på Andersnatten trekkes fram på nettsidene til UIAA
I en nylig artikkel på UIAAs nevnes NTKs engasjement i saken om planene om via ferrata på Andersnatten. Etableringen av via ferrata er også et omstridt tema i en rekke andre land.
Les hele artikkelen på nettsidene til UIAA. Artikkelen gir en status i arbeidet i UIAAs Mountain Protection Commission.
UIAAs Mountain Protection Commission har som mål å fremme bærekraftig fjellregioner utvikling og innovative løsninger innen fjellbevaring. Bevisstgjøring av miljøspørsmål og videreutdanning om fjellvern og bærekraftig praksis er sentrale temaer. UIAA har blant annet engasjert seg i sporløs ferdsel, utbygging av taubaner og andre installasjoner, søppel og motorisert ferdsel.
Digital generalforsamling 2.mars 2021
Styret minner om at det blir en digital generalforsamling 2.mars kl. 18.00. Den vil foregå på Teams, og alle medlemmer har fått innkallelse på mail.
Vi håper på en rekorddeltakelse på generalforsamlingen siden vi kjører en digital versjon i år!
Alle medlemmer har fått saksliste og agenda på mail, samt instruksjoner i hvordan man bruker Teams.
Årsfesten lar vente på seg til restriksjonene blir lettet.
Bratt friluftsliv i høyfjellet – permanente rappellfester – beskrivelse av felles praksis
I høst startet NTK, Nortind, NKF og DNT et samarbeid om å bli enige om en felles praksis av bruk av permanente rappellfester i fjellet.
Det har blitt nedtegnet et arbeidsutvalg med representanter fra de ulike organisasjonene som har jobbet med dette dokumentet i hele høst. Det har nå blitt en enighet om en felles praksis, og dette dokumentet har også vært oppe til de respektive styrene i de ulike organisasjonene.
Vi er glad for at de fire store organisasjonene som representerer klatring og tindesport i Norge har blitt enige om en felles praksis for etablering og fjerning av permanente, semi-permanente og midlertidige rappellfester i høyfjellet.
Les hele dokumentet i sin helhet.
Approved-Bratt-friluftsliv-i-høyfjellet-utkast-til-felles-praksis-dokumentOppdatert informasjon fra styret i forbindelse med bruk av NTK-hyttene 2021
Alle må booke på forhånd
Vi har vært i kontakt med kommunelegene i de respektive kommunene for hyttene våre (Luster, Sunndalen og Rauma). For å kunne holde NTK-hyttene åpne i sommer er det svært viktig å kunne spore smitte, det betyr at vi må vite hvem som bor hvor. I tillegg ønsker vi at medlemmene skal føle seg trygge med tanke på smitte når de besøker hyttene.
Det er også begrensninger i hvor mange som kan besøke hytta samtidig. Smittevernreglene sier at maksimalt 20 personer kan være samlet, og alle som ikke bor i samme husstand må holde en meter avstand. Denne regelen gjelder så lenge dette er rådet fra myndighetene.
Derfor er bestilling av plass avgjørende. Det er ikke mulighet for drop-in, dagsbesøk eller å låne toalettene på hyttene.
Styret har vurdert at det ikke vil være mulig å holde en meter avstand for 20 personer på NTK-hyttene. Det vil derfor variere fra hytte til hytte hvor mange som kan bo samtidig. Følgende plasser vil reguleres i bookingsystemet.
Vengedalshytta – 10 plasser
Giklingdalshytta – 6 plasser
Skagadalshytta – 16 plasser (rommet på kjøkkenet aka «Jomfruburet» skal ikke brukes)
Styret har sendt ut informasjon til medlemmene om booking i år. Det har blitt sendt ut på epost og på de egne medlemssidene til ntk.no. Det er «først til mølla» som gjelder. Vurder telt som back-up. Hyttene er fulle når sengeplassene er booka på forhånd.
Det er utarbeidet en instruks for smittevern på DNTs hytter. NTK har sett til disse reglene. I år er det ekstra viktig at hver gjest tar ansvar, følger reglene på hytta, og vasker godt etter seg.
Regler for besøk på NTK-hyttene 2021
- Oppdater deg på de siste anbefalingene fra FHI og følg disse før du drar på tur
- Om du har symptomer på luftveisinfeksjon skal du ikke besøke en NTK-hytte. Dette gjelder også milde symptomer.
- Drop-in, dagsbesøk og toalettbesøk på hyttene er ikke tillatt.
- Gjestene må ta med rent sengetøy eller ren lakenpose og putevar. Sjekklister på hytta må følges.
- Du som gjest er ansvarlig for å følge anvisningene på hytta, for å sikre godt renhold og hygiene mens dere bor på hytta.
- Planlegg håndhygienetiltak ute og på tur. Ta med deg rikelig med våtservietter, såpe og alkoholbasert desinfeksjon. Ha med deg egne søppelposer og ta med deg søppel hjem.
- Bor du på Skagadalshytta, som har mat- og vinlager – ta på det du skal ha selv, ikke noe annet. Vær klar over at lagrene inkludert drikkevarer ikke vil fylles opp i år.
- Tilby deg og bistå oppsynsmann når du skal på hytta, f.eks. frakte opp ting osv. Meld fra om eventuelle mangler. Gjør utbedringer selv om mulig.
- Oppdater deg på hyttereglene under «Medlemssider» på www.ntk.no før du drar
Norsk Tindeklubs uttalelse til planer om via ferrata på Andersnatten
Norsk Tindeklub har kommet med en høringsuttalelse til kommunen gjeldende dispensasjon fra LNFR2-formål i kommuneplanens arealdel 2015-2030.
NTKs-uttalelse-til-planer-om-via-ferrata-på-AndersnattenNorsk Tindeklub om via ferrata på Andersnatten
Styret i NTK ble i slutten av september gjort kjent med at det planlegges å etablere en via ferrata i sørøstveggen på Andersnatten. Det er også nærliggende å tro at det planlegges flere tilsvarende prosjekter i norske fjell framover.
NTK har tidligere uttalt seg til denne type anlegg og mener det strider mot prinsippene om sporløs ferdsel. Dette kan det leses mer om her.
Andersnatten har vært og er av stor interesse og verdi for medlemmene av NTK. Vi har derfor bedt Sigdal kommune om å anse oss som part i saken i forbindelse med en eventuell byggesak. Vi vil på den måten kunne få en selvstendig påvirkningsmulighet i den videre behandlingen selv om NTK har blitt involvert på et sent tidspunkt i prosessen. Styret jobber samtidig målrettet for å få til en bedre dialog og samhandling innad i klatremiljøet i tilsvarende saker i tiden framover.
Styret
Bidrag til TFNAK 2021
Har du lyst til å lese ett kult tidsskrift om klatring? Ja!
Tidsskrift for Norsk Alpinklatring dekker alpinklatring i Norge samt alpine aktiviteter av nordiske klatrere i utlandet. Redaksjon og bidragsytere er idealistiske og har som målsetning å fremme alpin klatring i Norge. Tidsskriftet utgis en gang per år.
Om du har gjort, tenkt eller sett noe kult og vil skrive om det setter vi i NTK veldig pris på om du vil bidra til TFNAK 2021! Fristen for å sende inn artikler er 15.november 2020.
Du trenger ikke være medlem og alle artikler og artikkelidéer mottas med stor takk.
Ikke tenk på grader, lengder eller høydemeter, vi i redaksjonen og dere som leser vil ha følelsene. Stemningen og fukten i laven eller den svale varmen i sola på granitten en tidlig morgen. Bare ikke glem å nevne størrelsen på bailekilen! Ja du vet, den gule offseten med litt rust på waieren, bundet av med 6 mm prusik, eller nei, var den 5? eller 4?(!) Uansett hva den var flekset den ihvertfall komfortsonen der du hang alene. Uten backup. Sånn, det var litt inspirasjon, hepp hepp!
For å hjelpe med årets skriving har redaksjonen utarbeidet noen retningslinjer som kan finnes i vedlagt dokument, les denne!
Send ditt utkast, idé eller fiks ferdig artikkel med bilder og det hele til redaktør, Eivind Hugaas: eivind.hugaas@ntk.no
Vi vil helst høre fra deg så tidlig som mulig!
Hilsen
Redaksjonen i TFNAK
Se under for mal for innsending av artikler:
Mal-for-artikler-i-Tidsskrift-for-Norsk-AlpinklatringNekrolog Egil Fredriksen
Egil Fredriksen døde 9.august 2020, 78 år gammel. Kreftsykdommen ble oppdaget for sent til at han kunne helbredes. Vi er mange som savner hans varme og hans aldri sviktende oppmerksomhet og omtanke for dem som var så heldige å være i hans nærhet.
Det bodde en kunstner i Egil. Døren til Statens Kunsthøgskole var smal, og Egil hadde ikke tålmodighet til å vente. Han ble isteden en dyktig ingeniør og ledet en rekke større prosjekter, både i Norge og i utlandet.
Sammen med Kari bygget han rede på Røa og fikk tre barn, Kristin, Cecilie og Eivind.
Livet og kjærligheten er uforutsigbar. På oppdrag i St. Petersburg, ble en godt voksen Egil hjelpeløst forelsket i Nadia. Hun fulgte ham til Norge og har vært ham en støtte og glede inn i alderdommen.
Som ung var Egil en aktiv dykker. I moden alder konverterte han til fjellklatring og ble raskt en sikker og god utøver av en annen farlig sport. Hans innsats og engasjement for tindesporten førte ham til lederskap i Kolsås Klatreklubb og senere i Norsk Tindeklub (NTK). I NTK var han styreleder i 14 år og gjorde en kjempejobb for klubben. For dette er han foreslått som æresmedlem. Sykdommen og en altfor tidlig død har gjort at forslaget ikke rakk å bli behandlet før Egils bortgang.
De senere årene har Egil vært aktiv i en anarkistisk gruppe av forhenværende og pensjonerte fjellfolk som humoristisk kaller seg Norsk Geriatrisk Klatrecompagni. Her har vi kunnet glede oss over Egils varme og nærhet. Egil skrøt aldri av egne bedrifter, men var usedvanlig raus med å gi bekreftelse til oss andre. Han hadde regelmessig med noe godt til den felles kaffesamling, og overrasket de fleste av oss med et oljemalt portrett. Hans glade latter ga gjenlyd i klatrehallen. Når vi lukker øynene, kan vi fortsatt høre den.
Klatrevenner
Det er bisettelse i Røa kirke 20.august kl 12.
Ny utgave av Klatrefører for Jotunheimen og Innerdalen
Ny utgave av Klatrefører for Jotunheimen har ankommet vårt hovedlager på Varri. Den vil etter all sannsynlighet være i salg i utvalgte butikker mot slutten av juli/starten av august.
Denne utgaven er i utgangspunktet et opptrykk av jubileumsutgaven fra 2015. Hverken rutebeskrivelsene eller rutenummereringen er endret, men det er foretatt rettinger av trykkfeil og enkelte korrigeringer av navn. Videre har bestigningshistorikken til noen topoer og ruter blitt oppdatert.
Veiledende utsalgspris for Jotunheimen-føreren vil være på 380 kroner. Det nye opplaget vil være på 1000 eksemplarer.
Det er også trykket opp et nytt opplag av Innerdalsføreren. Veiledende utsalgspris for denne er på 300 kroner.
Forhandlere kan ta direkte kontakt med post@varri.no for å bestille eksemplarer.
Minneord for Sindre Bø – vil bli sterkt savnet i norsk fjellklatring
Dette minneordet vil stå på trykk i Tidsskrift for Norsk Alpin Klatring 2020, og er skrevet av Geir Arne Bore.
Far, familiemann, klatrer, redningsmann, beredskapsekspert og skribent Sindre Bø døde skjærtorsdag 49 år gammel. Han døde mens han drev med skiseil i Hunnedalsheiene på tur med barna.
For familien selvsagt et forferdelig tap. For slekt og venner. For arbeidsmiljøet og klatremiljøet i Stavanger. For Rogaland Alpine Redningsgruppe, hvor han var med i nesten 25 år. Og det er et stort tap for klatremiljøet i Norge. Sindre har vært med å prege hvordan vi skriver og tenker om klatring, friluftsliv og risiko det siste tiåret
Stor betydning for Stavanger-miljøet
Klatremiljøet i Stavanger har mistet en av sine mest erfarne klatrere og fremste førstebestigere som har vært aktiv i snart 30 år. Sindre var en eventyrsklatrer som koste seg på alle områder av klatringen i Rogaland, fra buldring til sportsklatring, storvegg og isklatring.
Blant annet var han en av de ivrige i utviklingen av klatring på Kjerag i siste halvdel av 90-tallet, da nesten alle klatrerutene på veggene ble utviklet. Han gjorde en av de første vinterbestigningene av Kjerag med Nordøstpassasjen i 1996 med Magnus Andersson og Trym Sæland. Han gikk eventyrruta Vårløsningen med 800 meter klatring opp noen få meter under toppen, hvor vårflommen gjorde det umulig å runde toppen.
Sammen med Trym Sæland og meg klatret han de lange og fine rissene i Bryllupsgaven (grad 7) på en lang fin dag i slutten av 90-årene. Senere samme varme sommer gikk han Drømmen om Bernt på Lyseveggen litt lengre inn i fjorden, en flott 7+/8- klatring med Aslak Aastorp og Edvard Middelthon. Og den noe mer eventyrspregede og vandrende Ponniekspressen (grad 6+) lengst til venstre opp mot Kjeragbolten sammen med Magnus Andersson, som for øvrig døde av sykdom om lag ti år senere.
Han har også gått fjellruter i Hunnedalen og Maudal og andre steder, både sommer og vinter.
Nytursmannen
Sindre har mer enn noen andre gitt klatremiljøet i Rogaland et vell av ruter og nye klipper, de fleste av dem i heiene innenfor Sandnes. Dette er blitt et av de største og viktigste sportsklatreområdene i Norge.
Han er kanskje ikke den mest berømte, men hvis man sjekker nettføreren brattelinjer.no, så er det 109 førstebestigninger fra Sindre. Jeg finner ingen andre med så mange nye ruter. I mange år, og særlig det siste tiåret, har han vært med å etablere felt etter felt med førstebestigninger som har beriket klatringen for klatrere flest. Sjelden med de hardeste gradene, det virket ikke så viktig, men tross alt opp til svært respektable 7+ på Dale. For å ikke snakke om bratte, høye og naturlige sikrede Fedaspeglet (grad 8) på grensa til Sørlandet hvor han beskjeden som alltid var svært tydelig på at det var Jon Egil Auestad som fortjente hederen for at flertaulengdersruta ble gått i fri. For Sindre virket det ikke så viktig om han var først i tauet, så lenge det ble stilige ruter i god stil. Han tok også viktige løft i klatreklubben Bratte Rogalands Venner.
Et hardt rammet klatremiljø
Som om det ikke er ille nok at Sindre er død, så kommer det på toppen av at klatremiljøet i Stavanger har mistet så altfor mange de siste 14 årene fra det som har vært den harde kjernen i et de mest aktive klatremiljøene i Norge. Are Bjørnsgaard døde på topptur på ski, Rolf Bae døde i et isras på K2, Magnus Andersson etter lang tids sykdom, Stein-Ivar Gravdal døde på vintertur på Kjerag sammen med Bjørn-Eivind Årtun, som også var sterkt knyttet til Stavanger-miljøet. Bautaen Bernt Ove Reinertsen døde samme sommer i selvmord. Og historiske Håkon Hansen med sine mange og harde ruter og NM-titler omkom på vei ned fra Store Skagastølstind, også han en pioneer på å heve nivået og utvikle nye ruter og felt i området på 80- og 90-tallet. Det har vært noen forferdelige år. Spesielt for familiene og klatrevennene i Stavanger, men også for alle andre som har vært nær dette viktige og inkluderende klatremiljøet.
Seks dem var også aktive i Rogaland Alpine Redningsgruppe (RAR), som mer enn noe annet rednings- og klatremiljø har fått merke hvor nådeløst livet kan være, både på utallige redningsoperasjoner og henteoppdrag og med dødsfall blant sine egne av ulike årsaker.
Redningsmannen
Den alpine redningsmannen Sindre er det viktig å minnes. Han kom tidlig med i Rogaland Alpine redningsgruppe (RAR) noen få år etter opprettelsen, og var med i nesten 25 år og dessverre altfor mange redningsaksjoner etter basehoppere, selvmordskandidater, og både levende klatrere og to omkomne klatrevenner. Dette redningsmiljøet har dessverre blitt helt sentralt i utviklingen av alpin fjellredning i Norge på grunn av de mange krevende oppdragene.
Jeg skal ikke trekke fram noen spesielle oppdrag, alle er viktige. Men Forsvaret har valgt å gjøre det i ett tilfelle, fordi gruppen er tett knyttet til 330-skvadronen på Sola. Et av de mange oppdragene var å redde en ung britisk speiderjente ut av en kløft som var i ferd med å bli oversvømt oppe på Kjeragplatået. Hun overlevde så vidt, og etter den dramatiske aksjonen fikk Sindre og Morten Diesen tildelt Forsvarets medalje for edel dåd. Så vidt jeg kan se er dette den eneste tildelingen til frivillige redningsmannskap noensinne, og en av få utdelingene til sivile.
Alle disse viktige historiene fra RAR er godt beskrevet av gruppens nestor Ture Bjørgen i boka «På død og liv» som kom for halvannet år siden. Sindre hjalp for øvrig Ture med å skrive deler av denne boka, som gir en unik innsikt i den alpine fjellredningens historie i Norge og Rogaland spesielt.
Klatre- og samfunnsskribenten
Sindre startet som journalist i Stavanger Aftenblad omtrent mens han begynte å klatre tidlig på 90-tallet. På 2000-tallet orienterte han seg videre fra nyhetsjournalistikken og sluttet som journalist. Med en master i samfunnssikkerhet og beredskap og jobber innenfor temaet, har han utviklet seg som en viktig stemme på området risiko og beredskap, og var prosjektleder for Universitetet i Stavanger.
Sindre var en unik kombinasjonen av klatrer, beredskapsekspert og skribent som har gledet mange med sin skriving og innsikt. Det har vært mange sterke og reflekterte historier. Mange av tekstene har handlet om klatring på ulike måter, og Sindre tilførte sjangeren en dybde som er sjelden innenfor sjangeren. Han har skrevet mye om risiko i mange ulike betydninger av ordet, om friluftsliv, turisme og beredskap i bred betydning. Inkludert den siste om koronasituasjonen, bare dager før han omkom.
Summen av all denne produksjonen har gjort ham til en av de viktige og spennende stemmene på disse sentrale områdene i frilufts- og samfunnsdebatten generelt. Også på dette området vil han også bli savnet.
Men først og fremst så gråter vi sammen med barna og familien, og vennene i og utenfor klatremiljøet, for at fine og unike Sindre nå er borte.
Geir Arne Bore
Tidsskrift for Norsk Alpin Klatring 2020
Det nærmer seg årets store begivenhet, nemlig at Tidsskrift for Norsk Alpinklatring kommer i postkassen! Nytt for i år er ny redaktør og en ganske fersk redaksjon. Redaksjonen i år består av redaktør Eivind Hugaas, grafisk designer Timme Ellingjord, og resten av redaksjonen Geir Arne Bore, Kristian Kobbernes Starheim, Thomas Meling, Paula Voldner og Mårten Blixt.
Korrekturlesere har vært Ulf Egeberg, Odd Rune Lykkebø, Øystein Skutevik, Ørjan Grefstad og Oddveig Hovdenak.
Og ikke minst takk til alle de som har bidratt med artikler og bilder i TFNAK i år. Om ikke folk hadde skrevet om det som har blitt gått og gjort, så hadde det aldri blitt noe TFNAK.
Her kommer en liten smakebit fra redaksjonen om hva dere har vi vente:
Vi har prøvd å holde på det som var bra fra de andre årgangene, samtidig som vi har prøvd å tenke litt nytt. Det er i år ganske mye stoff fra Romsdalen, historisk og samtidig, nærmere bestemt fra Trollveggen. Trollveggen og området rundt er av en slik karakter at det stort sett alltid er interessant å lese om. Nord-Norge har også fått en del oppmerksomhet med en stor sak om Senja. Vi har også prøvd å profilere enkeltpersoner med vidt aldersspekter, fra 20 til 60. Nye ruter, nye epics og tidløse røverhistorier fra vertikalen, det er bare å glede seg!
Redaksjonen vil takke alle som har bidratt og håper årets tidsskrift kan gi gode leseopplevelser og spre inspirasjon.
I løpet av april/begynnelsen av mai vil Tidsskriftet komme i postkassene til alle medlemmene i kluben. Tidsskriftet vil også komme i hyllene på Narvesen, og etter hvert er det mulig å kjøpe Tidsskriftet på nettbutikken i VPG.
UIAA Mountain Protection Award
Det åpnes opp for søknader til Mountain Protection Award. Les mer under og i pdfen.
The 2020 Mountain Protection Award (MPA) has officially been launched and applications are accepted from 1 March until 30 June 2020.
During its seven years of existence, the platform has enabled people to raise finances to build key infrastructures, conduct vital research and fulfil pending project goals. In parallel, it has provided an international showcase and communication platform for projects to raise awareness and exchange ideas and initiatives. Not only has it supported local communities, it has fostered its own global community. The Award celebrates innovation and a desire to make a difference.
For any questions, please don’t hesitate to contact me or the MPA team at mountainprotection@theuiaa.org
2020_MPA_Flyer